På hver vår planet SV - Frp

Skal SV eller FRP ha en hånd på rattet? Jeg har lyst til å trekke fram deler av SV-leder Audun Lysbakkens tale til SVs landsmøte - for de som tviler på alvoret i høstens valg og hva dette handler om:
"..Den store verdikampen, folkens, står ikke mellom et etnisk norsk «vi» og et innvandret «dem». Den står mellom de i det norske samfunnet som arbeider for frihet og likeverd, og de konservative kreftene. Den står mellom dem som arbeider for større likhet i levekår, og dem som dyrker ulikheten.Og den står mellom dem som vil sette klimapolitikken først i solidaritet med de som kommer etter oss, og dem som heller vil prioritere hemningsløs forbruksfest i dag. I alle disse debattene står SV og Frp på hver sin fløy.
Valget i høst handler om det er Frp eller SV sine verdier og ideer som skal få gjennomslag i norsk politikk.Om det er Frp eller SV som skal ha en hånd på rattet. Derfor skal vi utfordre Frp til debatt om alle viktige spørsmål, herfra og fram til valget, for å få fram forskjellene i norsk politikk.
«En kamp om verdier», var tittelen på talen Siv Jensen holdt for «verdikonferansen» Oslo Symposium, et politisk vekkelsesmøte for kristenkonservative krefter i Norge. Hvordan hadde Siv Jensen og Frp møtt en konferanse av muslimer med tilsvarende gammeldagse holdninger? Mens vi er konkrete og konsekvente i verdipolitikken er Frp generaliserende og inkonsekvente.

På hver vår planet
De er for likestilling i innvandrermiljøer, men stritter imot norske kvinners likestillingskamp. Er mot konservativ islam, men frir til konservative kristne. Advarer mot ekstreme islamister, men tier når høyreekstremister demonstrerer. Krever at innvandrere skal slutte å kritisere homofile, men lar være å stille samme krav til seg selv.
I kampen for likestilling og lesbiske og homofiles rettigheter, står Frp og SV på hver sin side i norsk politikk.
I miljøpolitikken er vi på hver vår planet.
På vår planet truer menneskeskapte klimaendringer med å gjøre uoppretteligeskade. .
På Frps planet er det kosmisk stråling og massiv tvil.
I 1989 sa Erik Solheim at ”hver gang jeg ser en FrPer i en miljødebatt får jeg samme følelsen som når jeg ser et skip inni en flaske. Hvordan i all verden kom du inn her?” Nesten 25 år senere har FrP enda ikke kommet seg ut av flasken, og hvis man la øret mot flaskeåpningen kunne man for ikke lenge siden høre Per Willy Amundsen uttale at «for mange sosialister tror jeg rett og slett at CO2 har erstattet Karl Marx.»

Hold klimaskeptikerne ute av regjeringslokalene
Noen synes sikkert det vil være pinlig eller flaut hvis Norge skulle få en samferdselsminister eller utenriksminister som er overbevist klimaskeptiker, og skal representere det norske folk med et syn han står nærmest alene om i den vestlige verden i dag. Men det er ikke flaut, det er farlig. Akkurat når vi trenger all den handlekraften vi kan få i klimasaken, kan vi i stedet få et parti i regjering som ikke engang tror på problemet.
La oss sørge for at klimafornektere aldri får plass i noen norsk regjering!
Og la oss sørge for at Frp aldri får gjennomføre sin økonomiske politikk, som vil øke forskjellene i Norge og bygge ned den norske velferdsmodellen.
Nylig sa Siv Jensen til Aftenposten at vi ikke trenger å utjevne forskjeller fordi ”folk er forskjellige, de har ulike inntekter og ulik bakgrunn og det er en ærlig sak”. Det er nok derfor Frp i sitt alternative statsbudsjett har penger til alt, men likevel vil kutte 575 millioner kroner i støtte til enslige forsørgere.
FrP har det samme forholdet til fordelingsspørsmål som til klimaspørsmål:
De tror ikke på menneskeskapte forskjeller, derfor har de heller ikke tenkt å gjøre noe med det.

En radikalisert høyreside
Det er ikke en mer moderat høyreside vi står overfor i dette valget. Det er en radikalisert høyreside. Høyre har fornyet sin retorikk, men ikke sin politikk, den handler fortsatt om forskjeller og privatisering. Og Frp skal i regjering for første gang.
Jeg vil gjerne sitere en motstander som har spissformuleringens gave:
”Jeg er fristet til å si at Høyre og Frp alene vil bringe ut det verste i hverandre.”
Skrev Torbjørn Røe Isaksen i tidsskriftet Samtiden i 2007. Og jeg leser videre,
"Et slikt alternativ risikerer å bli uliberalt i innvandringspolitikken ved å stramme kraftig inn i antallet mennesker som skal få komme til verdens rikeste land. I forhold til personvern og rettigheter vil batong-fløyen i Høyre hente styrke fra Frps jag for flere fullmakter til politiet. I miljøpolitikken vil industrien alltid vinne på bekostning av miljøet. I internasjonal politikk vil veien gå mot mer handel, men ikke mot en økning i bistand som virkelig hjelper verdens fattige. Alternativet vil bli for statsvennlig på bekostning av det lokale selvstyret, og for teknokratisk i spørsmål om bioteknologi og etikk. For å nevne noe”

Skal FRP få hånden på rattet?
Frp kommer til å få gjennomslag i en blå regjering.
Det vet vi alt om. Vi har i åtte år vært parti nummer to i en regjeringskoalisjon. Med lavere oppslutning enn Frp har vi preget det norske samfunnet i sak etter sak. Frank Rossavik oppsummerte det slik i sin bok om SV: ”SV har preget den rødgrønne regjeringen mer enn noe annet mindre parti har preget en tidligere norsk samarbeidsregjering”.
Enkelte i Frp snakker nå om at de ikke vil lide samme skjebne som SV. Det er en frykt jeg deler. Det ville være en katastrofe om Frp skulle dele skjebne med SV. Om de skulle få sitte i åtte år og få påvirke alle viktige beslutninger i norsk politikk, være del av alle kompromisser og i rimelig stort omfang få gjennomslag for forslag de tidligere har stått alene om.
Det er derfor det aller viktigste valget 9. september er om det er vi eller dem som skal ha en hånd på rattet i styringen av Norge.

Historiens viktigste valgkamp
Denne valgkampen avgjør om vi får fortsette vårt arbeid for miljø, fordeling, kunnskap og likestilling, eller om Høyre og Frp skal få oppfylle drømmene til Norges rikeste menn.
Derfor hadde vi tidenes tidligste valgkampstart i oktober. Vi overrasket folk med kaffe og gode argumenter for å stemme SV på kjølige høstmorgener. I april skal hele partiet ta et nytt krafttak med store samlinger i hele landet og halvannen ukes kampanje med hundrevis av arrangementer fram til 1.mai.
De siste månedene har jeg reist rundt i SV-Norge, på lokallagstreff og fylkesårsmøter opp og ned langs kysten, i bygd og by. Jeg har våget påstanden at det vi er i gang med er den viktigste valgkampen i SVs historie. Jeg har bedt partiveteraner ta replikk på meg hvis noen kan komme på en viktigere. Ingen har gjort det.
I mange av sakene jeg har snakket om i dag taler vi på vegne av veldig mange. Tusener, titusener, hundretusener står bak oss i kampen for Lofoten, Vesterålen og Senja, i solidariteten med asylbarna, i kravet om at Norge ikke skal styres fra Brussel, i troen på at den beste skolen og det beste helsevesenet er det vi skaper i fellesskap, i verdikampen mot mørkemenn av alle slag.

SV vekker følelser
Hvem er SV til for? Vi er til for fiskeren i Lofoten, for læreren som skaper de viktigste verdiene for framtiden, for hjelpepleieren som tar de tyngste takene i velferdsstaten, for besteforeldrene som bekymrer seg for hva slags verden de overlater barnebarna, for barnevernsbarnet som led uten at noen andre hørte eller så, for hun som ikke får jobb fordi hun har et utenlandsk navn, for han som ikke får fortelle åpent om hvem han elsker og hvem han er.
SV er til for alle oss som tror på solidariteten, som bærer på den trassige drømmen som for mer enn 50 år siden la grunnlag for dette partiet – at det et sted der framme må finnes en verden med nok til alle, uten krig og undertrykking, hvor frihet og makt er noe vi deler og der menneskeheten har sluttet fred med jorden vi bor på og erstattet hemningsløs plyndring med skånsom utvikling.
Noen ganger forbauser det meg hvor sterke følelser SV kan vekke. Hos landets rikeste, hos dem som synes likestillingen har gått for langt, hos dem som mener det er for mange muslimer her i landet. De kristenkonservative ber om regjeringskifte.Noen av Norges aller rikeste menn har større tro på penger enn bønn, og deler av sin formue til Høyre og Frp.
Det har gått så langt at enkelte i min vakre hjemby, hvor vi for tiden er velsignet med bokstavkombinasjonen SV på registreringsskiltene på bilene, drar til Bærum for å få registrert bilen sin i stedet. De kan ikke utstå at vi har makt.
Det er fordi de som har privilegier alltid frykter forandring. Og vi står for forandring, og vi leverer forandring.

Vi skal samle alle gode krefter
Jeg lover dere ingen tall for vår oppslutning niende september. Men jeg lover dere en SV-valgkamp med større innsats, hardere jobbing og mer engasjement enn noen gang før. Vi skal slåss for hver stemme, vi skal kjempe for hvert mandat, og vi skal stå på hver måned, hver uke, hver dag, hver time fram til valglokalene stenger niende september.
Jeg har sett SVere over hele landet knytte nevene i fandenivoldskt mot før, når andre har dømt oss nord og ned.
Og jeg ser dere nå, med ny optimisme. La oss bruke denne sjansen, sammen med alle dem som tror på et rødere og grønnere Norge.
La oss samarbeide med alle gode krefter – med miljøbevegelse, fagbevegelse, kvinnebevegelse, freds- og solidaritetsbevegelse. Vi inviterer alle som tror på miljø og rettferdighet. Vi inviterer alle dem som vil styrke solidariteten i det norske samfunnet.
Til å gjøre en forskjell. Til å stå opp for det Norge vi tror på og drømmer om. Til å gripe framtiden, og forme den....."