mandag 23. april 2012

En virkelig fattig kommune



En by uten historie er en fattig by.
Høyresidens budsjettforslag 2012 sier at Beckerbo skal selges, og at det ikke skal bygges barnehage i kommunal regi. Derfor fremmer nå rådmann forslag om at Beckerbo selges på det åpne marked.
Et særegent og flott talgstensbygg med en spesiell historie som barnehjem og barnehage, sentralt plassert i Horten. Og eneste sentrale område igjen som er regulert for barn.
SV har hele tiden ønsket å ta vare på denne bygningen, oppgradere den og benytte den til barnehage - noe som var vedtatt før høyresegimet overtok.

Overføringene fra staten til barnehagebygging hadde dekket oppgraderingskostnadene, videre kunne barnehagen bygges ut. Det er tross alt eneste sentrale byområde regulert til barn. Det er mulig det hadde blitt litt billigere med riving og et nytt bygg på området. Men det er ikke mye. Dersom penger skal styre alt - vil viktige verdier og kvaliteter forsvinne fra Horten by. Om ikke Beckerbo er verd å ta vare på, hva er da viktig å ta vare på?
Administrasjonen har innsett at det ikke er noe å tjene på å selge tomta til privat barnehagedrift - snarere tvert om. Derfor er er forslaget om salg uten noen føringer kommet. Konsekvensen av et slik løp er at bygget blir revet og bo-blokker bygget. Historie og det særegne i bybilde som vi er så glad i går tapt.

Kommunen har ansvar for videreformidling av historie. Hvilken grad er et politisk spørsmål. Jeg har merket meg at Høyres ordfører ikke har kommet med noen motforestillinger. Snarere tvert om.

Venstresiden burde nå kjøre frem en verdi-politisk aksjon. Si nei til salg og riving av et såpass gammelt, flott og særegent bygg - hvor så mye historie er forankret. Vår tid handler om verdipolitikk - langt mer enn kroner og øre. Her må venstresiden stå klar med sine alternativer. Alternativt gis høyresiden en ureversibel og ufortjent seier. Her kan opinionen vinnes, og i slike saker vil høyresiden forlise. Folk ser mer enn kroner og øre. De har verdier i livet.
Se bare på Karljohansvern og Lokalhistorisk Senter.

Det som teller i kampen mot barnefattigdom


Politikerne i Horten vil nå gi julehjelp til fattigbarn i Horten. Jeg er selvfølgelig ikke mot at fattige får noen ekstra kroner til jul. Hvem er vel det? Men, en sosialistisk politikk har som mål å fjerne fattigdommen som sådan. Ikke med gaver, men rettigheter. Det er dette som teller. Særlig er det ille når barna rames hardest, og former de for livet. Konklusjonen blant forskerne er at barnetrygden ikke bør fratrekkes sosialhjelpa. Dette treffer best og er en lokal politisk prioritering. Hjelp til jul har ikke som målsetting å fjerne fattigdom - men mildne noe av dens verste konseknenser.

Da jeg var leder av hovedutvalget for Familie, Oppvekst, Sosial og Kultur - fremmet jeg forslaget om at barnetrygden ikke skulle fratrekkes sosialhjelpen 2 ganger. Jeg tapte første slag. I så måte kan det kalles stahet av meg å sette en tapt sak på dagssorden på nytt. Første gang fikk saken kun SVs stemmer. Likevel, jeg valgte å gjøre dette, med den påfallende konsekvens at administrasjonen skrev i sakspapirene til øvrige politikere og offentlighet at dette var Tore Larsens egen bestilling. Ja, normalt settes ikke tapte saker på dagsorden igjen. Dette er det flere årsaker til. Men, hadde jeg ikke gjort dette, hadde dette aldri blitt en realitet.
Likevel, jeg visste at jeg nå måtte gå grunndigere til verks og skaffe allianse i AP og Krf - som tidligere hadde stemt i mot. I realiteten var kun Krf og AP budsjettpartnere, og det holdt om de to snudde.
Jeg bestilte innedere som var Norges fremste forskere på barnefattigdom, og saken kom opp rett før valget. Altså et velegnet tidspunkt.
Dette var en av de viktigste sakene kommunen hadde behandlet på lenge, merkelig nok var ikke pressen tilstede på dette viktige og relativt godt besøkte møte.

Til alles forundring skiftet Høyre standpunkt midt under saksbehandlingen. Plutselig endret de eget forslag og støttet de SVs synspunkt, noe de tidligere hadde bekjempet. Men dette skapte ikke noe flertall. Jeg måtte ha med AP som vi skulle få dette inn i budsjettet noen få månder senere. AP ba om utsettelse av realitetsbehandlingen. Are Karlsen sa han ville ta saken opp på APs gruppemøte. Dette var helt nye toner fra AP, de var nå åpne og ikke kategorisk i mot som før. Og selvfølgelig, dette var eneste nøkkel til at SV i praksis kunne få et flertall for denne saken.

Møtestrategien om mer informasjon virkert. I Horten var det helt umulig for SV å lage budsjett med Høyre. Høyres budsjettforslag handlet alltid om privatisering og var helt urealistiske. Dessuten - de skapte ikke noe flertall og prøvde heller ikke på det. Selvfølgelig støttet jeg da APa ønske om utsettelse, alternativt var det overhengende fare for at saken ble nedstemt senere ved at "AP ble bundet til masta". Det måtte ikke skje. Tilbakemeldingen fra APs gruppemøte noe senere var befriende positivt: "Vi støtter SVs forslag".
Endelig, jeg var i lykkerus. I neste møte var det et reelt flertall. Strategien og forslaget om utsettelse hadde gitt resultater. Et lite feiltrinn og saken kunne vært tapt igjen.

Horten er ikke en søkkrik kommmune...tvert om vil nok mange si. I 1997 hadde Horten
mist inntekt pr innbygger sammenliknet med andre i den såkalte K13 gruppa. Likevel, nå var det skaffet et politisk flertall får å gi sosialhjelpsmottagere barnetrygd. Den "fattigste" i kommune-Norge hadde dermed gått lengst i å bekjempe barnefattigdom! Jo, dette var SVs skyld. Og alle som har kjent kun litt til budsjettbehandlingene i Horten vet at SV måtte fosvare dette i samtlige budsjett framover. For å si det mildt; AP var ikke glad i denne prioriteringa.

Lokalavisen Gjengangeren dekket ikke denne saken godt. Snarere tvert om. Avisen så heller aldri alt det arbeid og den strategi som lå til grunn for å oppnå et flertall og hva dette løftet egentlig betydde for de fattige barna - som sjeldent har noen talspersoner. Normalt er det slik at et lokalsamunn måles i de rettigheter og muligheter man tilbyr de vankeligstilte. Derimot falt avisen for fristelsen i å være mikrofonstativ for møte-tilhørere fra Høyre. "SV-Larsen stemte mot SV-politikk", lød Høyre-beskyldningen i lokalavisen...? Fordi Høyre snudde 180 grader under møtet og ikke forsto hensikten med utsettelse. Herregud, hadde avisen i det minste spurt Høyre om deres komiske framferd eller åpnet første side i saksframlegget, så hadde avisen sett at jeg hadde bestilt saken, og hadde de tenkt litt bakover, så hadde de visst at jeg var blitt nedstemt av samtlige i denne saken tidligere i perioden. Videre, denne gangen var jeg forberedt og benyttet alle mulige politiske våpen.
Jo, det var en rekke lykkelige sammentreff som var delvis forventet, kombinert med hardt arbeid, ydmyk forsiktighet og tålmodighet som gjorde at SV klarte å gjøre det "umulige" mulig - å få kommunestyret til å vedta en politikk de øvrige partiene hadde bekjempet og stemt i mot tidligere i samme periode og som bare SV hadde i programfestet. Dette var en betydelig SV-seier for de vanskeligst stilte i Horten, som generelt har få eller ingen talspersoner. Avisen var taus som en østers over SV-seieren. Det tjener avisen til lite ære at de dengang aldri klarte å videreformidle eller fremme denne realiteten. Ordningen fikk riktignok skryt i noen redaksjonelle oppslag, men den politiske prosessen og alle de politiske drakampene om dette som fulgte etterpå ble ikke sett - på tross av at dette var en sak som skilte "fattig-Horten" fra alle de øvrige kommunene og konflikten var der hele tiden.

I dag er dette er et av flere eksempler på at Horten fremsto med et mer solidarisk og varmt hjerte da SV sto sterkt og hadde en hånd på rattet. Det er ikke størrelsen på pengesekken dette kommer ann på! Dette handler kun om hvordan pengene fordeles.
I dag er SV betydlig svekket, denne sosiale rettigheten er fjernet og ingen foreslår den gjeninnført.
Høyre-styrte Horten har falt tilbake til døyving av sin egen dårlige samvittighet når julen ringer inn.
AP og RV er også med på denne ferden; Det saken handler om nå er julehjelp til fattige barn - Ikke grep som vil fjerne eller redusere fattigdommen. Men, det er dette som teller!