Ikke bygg dette hotellet der!

Hvorfor fjerne utsikten til byens innbyggere? Hvorfor ødelegge den attraksjonen som ligger i utsyn over fjorden? Også utviklingen i bak-kant og rundt gjestehavna på vil lide av at dette monsterbygget fjerner utsikten.
Behovet for hotell kan løses i bak-kant, der hvor Norlandia eller Hotell Horten brygge i dag holder til. Bygg nytt der, ikke ut i fjorden.
Kan Havnevesnet være stolte av at de har fått fatt i en investor som ødelegger hele bysentrum? Våger kommunestyret å gå for et slikt monster? Et monster som vil bli stående for "alltid"? Kun til bruk for turister - som ikke må leve med det. Hva med vi som bor her..?

Ja til næringsskatt

Kutt ut eiendomsskatt på boliger - innfør næringsskatt.

Selv med flere 10 talls millioner i minus fikk ikke SV flertall for noen form for eiendomsskatt 2004 - 2010. Vi valgte å rette opp økonomien i et samarbeid med AP. Vi måtte omorganisere, redusere og kutte. Vi fikk skånet det vi prioriterte mest mulig. Derfor lever/levde eksempelvis Kulturhuset 37, ferieklubben, svømmehallen, Leirskolen, lindrende enhet/pleie samt støtte til eldresentra eller lokalhistorisk senter osv. videre. De mest dramatiske kutt i skole- og barnehagesektoren ikke ble iverksatt. Videre ble det ikke privatisert, men bygget fler kommunale barnehager samt ny flersalskino. Opprydningen av stengsler i strandsonen ble startet opp. Dette kun for å nevne noe.

Men dette oppleves ikke som noe løft. Verken av ansatte eller innbyggere. Det var reduksjoner, kutt og omstilling som var dagsorden, sammen med høyresiden og Rødts krisemaksimering. Likevel, våre prioriteringer gjenspeilet hva vi vedtok i partiprogrammet. I realiteten beror ikke prioriteringene på hvor mye penger kommunen har. Prioriteringene fra partiprogrammet skal gjenspeiles uansett. Det er aller viktigst.

Men det er klart det er utmattende for politikere å hele tiden måtte håndtere underskudd og store røde tall som 30 – 50 millioner. Dette er det også for ansatte og innbyggere/brukere som hele tiden må forholde seg til omstilling og økonomi press. I lengden er det utmattende, spesielt de som opplever hverdagen som overveldende. Trettheten tikket inn et valgtap - selv om det politiske arbeidet var stort.
Tenk hvor befriende det hadde vært med cirka 50 mill kroner mer i året. Selv om dette kun er om lag 4 prosent av kommunens samlede inntekter, så hadde situasjonen vært helt annerledes. Jeg tror ikke høyresiden vil gå med på noen som hest form for eiendomsskatt eller næringsskatt. Men, AP burde det - dersom navn og innhold endres bort fra bolig. Det er nå åpnet for dette. Det er utmattende å kun rette minus og søke forsvar for oppnådde saker. Det trengs større prosjekt enn som så - til å gå til valg på - for alle.

For politikere som vil noe mer burde det være åpenbart at Horten kommune trenger mer inntekter. Dersom man har ambisjoner om å øke kvaliteten, gi nye tilbud og forsterke vedlikeholdet er det ingen andre valg i Horten. Videre trenger skolen midler og vedlikeholdet skranter. Men frie inntekter lokalt som kun kan komme fra eiendomsskatt uteblir. Eiendomsskatt blir sett mer på som en fiende framfor en løsning - fordi den er knyttet til bolig mer enn noe annet. Derfor har alle partier utenom SV, RV og etter hvert SP, programfestet at eiendomsskatt IKKE skal innføres. Dette er sterkt. Det betyr at dette ikke er forhandlingstema og at dette er skjøvet helt utenfor dagsorden. Utenfor politisk debatt. La oss derfor ta vekk skatten fra bolig og endre navn til hva det kan bli skatt på: Næringsskatt - som er en lokal skatt på verker, bruk og all næringseiendom. Reis denne nye debatten, vinn og ta makten.

Årsaken til den massive motstanden til eiendomsskatt er den lave oppslutningen AP og SV fikk da de begge hadde dette på programmet i 1999. Det var en lærepenge. Joda, det er ikke vanskelig å forstå i en kommune hvor om lag 90% bor i eget hus. SV har prøvd gang på gang, men her er det ikke mulig å få huseiere generelt med på å betale eiendomsskatt – samme hvordan tilstanden er, og det føles rett og slett dumt å foreslå dette innført, når svaret alt er gitt i partiprogrammene og det attpåtil er foreslått tidligere i perioden (dette vet jeg alt om). Ingen innbygger eller politiker rikker seg en tomme. Slike «programfjell» kan ikke flyttes.

Med den konklusjonen, burde politikken forandres sammen med argumentasjonen – dersom makten skal vinnes parallelt med at inntektene økes. Det går ikke med 100% eiendomsskatt, men det burde være fullt mulig med 40 – 60% . Den kan kalles næringsskatt. I dag er det fullt mulig å ta inn eiendomsskatt på «verker og bruk» samt all næringsvirksomhet og å frita bolig. Dette er nytt og bør få et enkelt navn. Fritas boligene, vil debatten om næringsskatt bli en helt annen politisk kraft. Det er flertallet – de lavtlønna, barnefamilier ,etablererere, enslige og midlere inntekter som frykter eiendomsskatten på sin bolig – ikke de rike. Men, selvfølgelig vil de også bidra til næringsskatten, fordi de har bidratt til at bedriften eller kjøpesentret gikk med overskudd. Således er ikke dette en urettferdig skatt. Og er det noen som mener de nasjonale eller internasjonale kjedene er fattige, så sjekk i skattelistene. Tas boliger ut, er det min påstand at debatten og engasjementet rundt næringsskatt vil øke. Og en slik inntekt vil øke venstresidens engasjement for praktisk politikk – hvor det kan oppnås forbedring og noe nytt.
Saken er at vi må ut av dagens umulige situasjon, hvor ikke «fem flate øre» trekkes inn, mens kommunen/felleskapets verdier forfaller, og de unge og skolene stadig opplever kutt. Dette er mye dyrere over tid - på fler måter.

Lørenskog er en kommune med litt fler innbyggere enn i Horten – og er en kommune her på Østlandet i nærheten av Oslo og Vestfold. Her er det nå beregnet at de kan trekke inn 60 mill kroner fra all næringsbygg, verker og bruk. Boliger blir ikke belastet med eiendomsskatt. Noe slikt er det mulig å gjøre i Horten. Jeg tror det er mulig å vinne valget med en slik politikk. Men det forutsetter at kommunen fortsatt er flink til å til rette legge for næringslivet og kommunen fortsatt moderniserer (investerer) og omstiller. Mer penger skal ikke være noen «sovepute».

For venstresiden burde det være langt bedre å få inn 50 – 60 mill kroner mer i året enn ingenting - og attpåtil vinne makten!? Prisen er å forlate 100% eiendomsskatt ved å ta ut boliger av skattegrunnlaget. For slik bor folk i Vestfold, Oslo-området og Horten. Tidligere var ikke dette mulig. Den nye regjeringen har gjort dette mulig og dette burde det være mulig for AP å gå med på, og noe det går an å leve med og å gå til valg på for SV?

Nå er ikke jeg en person som lar min verden bero på innføring av eiendomsskatt eller næringsskatt. Men et flertall for næringsskatt er mulig og hadde vært befriende for Horten kommune…på mange måter

Ta havneområdene tilbake!

Om lag 1/3 av bysentrum styres av havnevesenet. Det er nå i dag organisert som et Kommunalt foretak. Jeg har alltid ment at havneområdet burde vert en ordinær del av kommunens forvaltning og folkevalgt politiske forvaltning – uten innblanding av særinteresser. Videre, det ville også vært en fordel i forhold til finansielle muskler og folkelig engasjement og demokrati.

«Havnevesnet» er på sett og vis en historisk avdanket konstruksjon. Vi alle betaler for kommunale tjenester, enten det er parkering eller kloakk. Slik sett er ikke havnevesenet i en særstilling lenger. Jo, deres penger er bundet opp til formål, men det er også regningen på kommunale avgifter som eks. vann og kloakk. Og områdene havnevesenet disponerer er kommunale. Derfor er det helt naturlig at områdene også forvaltes i de ordinære politiske organene – også slik at det blir en tydelig sammenheng i all kommunal planlegging. Havnestyrets oppdrag er å drive havna - ikke byutvikling. I dag er biloppstillingsplassen borte og havneområdene viktige for vår byutviklig. Byutvikling her er et overordna tema for min drøm om utvikling av bysentrum i Horten mot fjorden.

Ordinære folkevalgte med ambisjoner om å gjøre noe i havneområdet, vil i dag bli svært skuffet. Rett og slett fordi de ikke er der havneprosessene starter. Saker fra havnestyret ender som meldinger fra de politiske lederne som sitter i havnestyret sammen med ansatte og brukere. Sakene er «ferdig tygd» når de kommer derfra.

I dag fremstår havneområder som helt uten utvikling, - som helt akterutseilt og helt utenfor påvirkning av hva folk flest ønsker. Slik hadde det ikke vært dersom havneområdene var en del av de ordinære kommunale eiendeler og politiske prosesser.

Mitt standpunkt er av prinsipiell art og helt uavhengig av hvem som styrer kommunen. Uansett hvordan dette er organisert så er det til syvende og sist kommunestyret som bestemmer. De vedtar meldingene fra Havnestyret og kan selvfølgelig endre på deres sak/melding – dersom det er av interesse. Dette handler ikke om høyresidens drøm om Horten. Dette handler om å få eiendommene inn i ordinære politiske prosesser, slik at folks engasjement og ønsker kommer til uttrykk.
Først da utløses en virkelig folkelig endring...

Hotell på Rustadbrygga?

«Flytegning» av et 4 etasjer høyt hotell plassert i by havna på Rustadbrygga var en vekker. Selvfølgelig er vi ikke oppe i luften når vi er i bysentrumshavna. Vi befinner oss på brygga, Fishland og den tidligere oppstillingsplassen – ja vi er på bakken. Nå må ikke iveren etter å «få gjort noe» i havna føre til grep de fleste vil angre.
Hotellet er ikke et spektakulært bygg med tanke på å trekke turister. Det er kun et hotell - på høyde med byens høyeste byggverk. Ser det slik ut fra luften...?

Få steder i verden bygger man store monumentale bygg som fjerner eller reduserer bykjernens utsikt mot fjorden. Store bygg blir lagt i bakkant. Slik som Sjøsiden kjøpesenter, Norlandia eller Hotell Horten Brygge. Slik er det over hele verden. Dette er klokt, fordi det er pent og flott med bred utsikt over hele fjorden – for alle.

La heller de som har søkt om utvidelse – Hotell Horten Brygge – få utvide der de befinner seg – i bakkant. Sett i stand det gamle Rednings museet til cafe og restaurant med kulturscene både ute og inne. Utvid gjerne i dette området – slik at det blir en sammenhengende krans rundt havna som ikke tar utsikten for alltid. Riv opp asfalten og beplant. Sett gjerne opp små bygg som kan selge fersk fisk, fiskeutstyr, cafe osv. , men, ikke slik at dette tar utsikten.

Begrunnelsen for at vi i SV tidligere foreslo bygging av Skagerak Akvariet var todelt. Det ene var for å dra veksel på fergetrafikken via en attraksjon/opplevelse. Det andre var at akvariet ikke stjeler utsikten vår – det er bygget ned - under vannet. Derfor er dette fortsatt et godt forslag.

Det er ikke vanskelig å se for seg hva et byggverk på størrelse med Sjøsiden kjøpesenter på Rustadbrygga kan bety. Det må ikke settes opp store byggverk som tar vekk utsikten og gleden av å være i havna. Byen må ikke bli lukket inne. Norsk Stål kan pakke ned sine byggverk når som helst. Et hotell blir stående der for «alltid».

Tar Venstre makta i Horten?

Nei, ikke helt - selvfølgelig ikke.
Likevel, Venstres gruppeleder Eddy Robertsen driver et vågalt spill ved å hevde at Torild Brækkes overgang fra Høyre til Venstre også betyr at vervene Torild Brække har nå skal tilhøre Venstre. Robertsen og Venstre har med dette inntatt en aktiv rolle for å frata Høyre verv.

Robertsen vet utmerket godt at Høyres Jan Petter Kruger skrev et leserinnlegg i lokalavisa på veiene av seg selv, som kommunestyrerepresentant for Høyre, da han hevdet at dette var et slags "sjørøveri" og økt politikerforakt som resultat. Robertsen utnytter innlegget hans til å fastslå at Venstre ikke akter å godta at Venstre ikke får Torilds verv også. Han benytter til og med en lovparagraf - og i samme slengen påstår han at venstre ikke har bidratt med noe aktivt. Selvfølgelig er Venstre nå aktive i sitt forsøk på å frata Høyre vervene. Alle ser dette.

At Venstres gruppeleder kan være så blind for realitetene i saken og egen aktivitet er overraskende. Robertsen burde se skriften på veggen; Uansett lov og hvordan dette vris og vendes vil det fremstå som helt urimelig i velgernes øyne at vervene følger personen og ikke partiene. Dersom Venstre står på sitt, kan dette føre til borgelig separasjon eller surt partnerskap, som vil vare hele perioden ut.
Venstre har i dag to i formannskapet og lederen av hovedutvalget for Kultur, familie og oppvekst, og vil med dette også ha lederen av Helse, omsorg og sosial, samt en person til i formannskapet. Det blir 2 hovedutvalgsledere (av 4) og 3 formannskapsmedlemmer (samme som Høyre). Høyre og Frp blir avspist med en hovedutvalgsleder hver, videre får Venstre like mange i formannskapet som Høyre (3).

Høyre som i utgangspunktet fikk innvalgt 16 representanter får færre ledende tillitsverv enn Venstre som kun fikk innvalgt 2 representanter i kommunestyret.
Nei, dette er for galt.
Når Torild Brække - som kommunestyrerepresentant skiftet parti, skulle hun be kommunsestyre om å få trekke seg fra alle kommunale verv. Det hadde vært langt mer ryddig for alle parter. Dette kunne gjerne vært lovfestet, men slikt behøver ikke stå skrevet i en lov, dette er rett og slett en moralsk konklusjon i respekt for de som stemte henne inn som representant for Høyre. Dvs. en naturlig konklusjon å trekke.
Jeg forventer at høyrepartiene (V, H og FrP) har partifordelt vervene ut perioden og har dette festet til en protokoll. For - liksom Venstres andel av vervene er blitt forhandlet fram er også Høyres.

Dette dreier seg om demokrati, helst så det går ann å bli klok. Det er et politisk ansvar. Det er viktig at det er bred oppslutning om demokratiet og demokratiske prosesser....

For fortsatt medlemsskap i KLP!

I forbindelse med sak om "Kommunale eierskap - eierrolle i de ulike selskapene", fremmer nå rådmannen forslag som kan bety at Horten kommune snart vedtar å bytte ut KLP som pensjonsleverandør. Det vil i så fall være et stort politisk tap for Horten kommune og de ansatte.
Høyresiden vil derimot applaudere og kreve konkurranseutsetting. Uavhengig av hvilket resultat KLP har levert, har den lokale høyreside (H, FpP og V) hele tiden stemt for konkurranseutsetting/privatisering av pensjonene. De vil ha den kollektive solidaritets motoren ut av kommunen. Og, hvis de i tillegg kan vise til at det blir litt billigere for kommunen (på kort sikt) - så er dette bare bonus.

Likevel, alle vet at første private tilbud vil være "billig" og at premien settes opp senere. Videre, over tid har KLP bevist at ingen kan konkurrere med dem. Uansett; alle burde vite hvem som til slutt må betale. Likevel, dette er en sak som handler om noe langt mer enn noen kroner spart et år. Her ligger en ideologisk brytning mellom høyre- og venstresiden.

Saken er at kommunene og de ansatte har behov for trygghet, solidaritet og forutsigbarhet. Derfor ble KLP opprettet. KLP har også bidratt til solidaritet og samhold mellom små og store kunder. Det er KLP som har utviklet premiepolitikken som ikke gjør forskjell på kvinner og menn, unge eller eldre arbeidstakere. Denne solidariteten er det viktig å opprettholde. Ved å bytte til en privat pensjonsleverandør fjernes solidariteten ved at innfytelsen som eier flyttes til aksjonærer som må tenke avkastning først. Helst fortest mulig i en ren spekulasjonsøkonomi. Slik kan det bli.

Med KLP har Horten kommune eierskap og innflytelse. Bare her kan hensynet til kundene (ansatte og kommuner), rimeligst mulig premie, bedre service og samfunnsansvar ivaretaes - foran aksjonærenes krav til profitt. For sosialister burde valget være enkelt. Man utsetter ikke de ansattes pensjoner for risiko, spekulasjon og markedskrefter.
Videre, KLP er også et selskap med samfunnsansvar. Det blir eksempevis ikke investert i klasebomber, tobakk eller barneabeid. FNs vedtak etterleves. og det investeres i grønne og samfunnsansvarlige fond. KLP gir de ansatte trygghet og ser nødvendigheten av en bærekraftig utvikling på en helt annen måte enn hva private er forpliktet til. Kommunen og ansatte har satt denne standaren. En privat leverandør er unndratt slik folkevalgt styring.

Jeg har sittet i en lokal koalisjon hvor konkurranseutetting av KLP har blitt løftet opp som et spørsmål. Som SVs gruppeleder var mitt svar krystallklart nei. Det var også resultatet. Vi angrer slett ikke. Tvert om!

Forslag om konkurranseutsetting av pensjonene er ikke noe nytt og uventet fra høyresiden. De har foreslått dette hvert år. Nå byr muligheten seg og nå har de makt til å gjennomføre dette. De har blitt valgt til å styre, men det betyr ikke at de har bred støtte fra folk til å privatisere pensjonskassen. Mye hviler nå på den motmakt som kan settes inn for å stoppe dette.

Hvilken Eiendomsskatt?

Høyresiden tjener på dagens eiendomsskatt. Boligskatten i eiendomskatten må taes ut. Begrepet eiendomsskatt må vinnes tilbake til å gjelde skatt på rikdom. Innholdet må endres slik at det blir oppfattet positivt. Det blir det hvis skatt på boliger taes ut. I dag er det kun høyresiden som tjener på debatten om eiendomsskatt, på tross av at skatten opprinnelig skulle være en lokal skatt på rikdom.
Eiendomskatten må nå dreie seg om verker, bruk og næringsvirksomhet. Når dette er avklart, kan den politiske kampen gjenreises med kraft og vinnes. Å eie en vanelig bolig er ikke rikdom - hvertfall ikke i dag.

Den gang arbeiderklassen så bedrifter, verksteder, energiverk, butikker, gårdeiere og eiernes overdådige livsstil, giganthus og store inntekter, mens kommunen ikke hadde penger til sykehjem, skole eller kino - var det ikke vanskelig å kreve inn eiendomsskatt på alt. I dag eier de egen bolig selv og gjerne kaller seg "middelklasse". Eiendomsskatt har også blitt et middel til å skattlegge arbeidernes bolig. Det var ikke hovedhensikten, men blitt et skatteobjekt i takt med at fler bygde og eide egen bolig. Eiendomsskatten som før rammet noen få rike har blitt skatten som kan ramme alle.

De rike bryr seg ikke om eiendomsskatt innføres, de kan betale. Det er de med små og gjennomsnittlig inntekt som bryr seg - oftest i frykt. Høyresiden vet å håve inn stemmer når saken byr seg. I de områdene i Norge hvor det er mest vanlige er å eie egen bolig kan en slik skatt være helt avgjørende i forhold til hvem som vinner valget. Eksempelvis er det slik i Vestfold og Oslo. I Horten bor nærmere 90 prosent i egen bolig. Her blir eiendomsskatt på bolig nesten som "dynamitt" i valgkampen. I Vestfold blir nå venstresiden holdt utenfor alle maktposisjoner. Dette er ikke naturlig og er svært alvorlig. Det er rett og slett ille! På slike steder er det helt nødvendig å vinne begrepet om eiendomsskatt tilbake som en skatt på rikdom. Desom bolig ikke holdes utenfor dette begrepet, vinnes ikke makten.

I fjor skrev 316 kommuner ut eiendomskatt, men kun 163 skrev ut skatt på all eiendom. De resterende valgte kun "verker og bruk", næringseiendom eller klart avgrensa områder. Skatten ble drevet inn av både høyre- og venstresiden. Likevel, i urbane strøk, dominert av privathus - som Vestfold eller Oslo - benytter høyresiden skatten for alt den er verd. Dessverre, venstresiden går ofte rett i fellen ved å ikke ta bolig ut av beskattningen. Dermed er resultatet gitt, for her er det kun enkelte kjærnetropper og noen idealister som støtter boligskatten, resten rømmer. Hvor lenger bort fra kjærnetroppene man beveger seg, jo mindre blir oppslutningen om eiendomsskatt på bolig.

I dag ser jeg det helt avgjørende at eiendomskatt dreier seg om å beskatte rikdom (ikke bolig) dersom det skal forventes oppslutning. Hovedårsaken er at folk anser dette som en skatt på å bo, og de tjener ikke mer penger enn andre. Dersom pengene hadde gått til gratis SFO eller barnehage, hadde muligens flere unge kunne støttet opp om også eiendomsboligskatt - men det gjør den skjelden. Å skattlegge arbeiderklassen hardere via en generell boligskatt skal man være varsom med - særlig når nesten alle har brukt hele livet for å skaffe seg egen bolig - noe som sosialistene selv hjalp til med via en sosial boligpolitikk helt fram til 1980 tallet. I dag har unge nyetablerere med barn store bo- og driftsutgifter - spesielt i urbane by-strøk. Egen bolig er eneste alternativ i Vestfold. Da sier det seg selv hvem som relativt sett betaler mest om eiendomskatt på bolig innføres. Særlig svir det å miste disse stemmene til høyresiden p.g.a. eiendomsskatt på bolig. For det naturlige valget skulle vært venstresiden.

I Horten har maktskiftet betydd storstilt privatisering av barnehagesektoren og flere kommunale oppgaver som vaskeri, fellskjøkken og Kino venter på sin skjebne. Videre legges de nå opp til bygging i strandsone, dyrka mark og over markagrensa. Dette for å nevne noen opplakte saker. Alt dreier seg ikke om eiendomskatt. Tvert om, det meste gjør ikke det. Videre; Verdier som rettferdighet og solidaritet gjør at venstresiden har en naturlig apell i folket. Det samme gjelder miljøvern og bærekraftig utvikling. Men, venstresiden setter ikke dagsorden i Vestfold og mye blir ødelagt for alltid via privatisering osv. Kommende generasjoner taper veldig mye på dette.
Ta ut boligbeskatning i eiendomskatten, ta makten og sett dagsorden! Redd kommunen fra høyresidens politikk! Ikke gå inn i tapsprosjekt. Vestfold må vinnes tilbake.

Et lykkelig avisoppslag

Har det virkelig vært en veldig varm sommer i Horten? Ved første gjennom gang av lokalavisa kan det se slik ut. Men, nei - egentlig alt ved det samme. Senterpartiet og tidligere kommunerepresentant for Ap, Kåre Nilsen, vil ha mer penger til vedlikehold - prioritert foran alt annet. Kåre Nilsen vil sågar ha et folkeopprør. Senterpartiet er irritert og provosert over at denne privatpersonen har oversett at Senterpartiet har foreslått å innføre eiendomsskatt for å øke vedlikeholdet. Du verden... 4 politikere av 41 i kommunestyre er villig til å innføre dette. Og de er seg imellom uenige om bruken. De øvrige er PROGRAMFORPLIKTET til å ikke innføre dette og forslaget er falt for lengst. Dette får likevel dobbeltside oppslag i Gjengangeren. Noen få dager etter opplyser enhetsleder at Horten har økt vedlikeholdsbudsjettet fra 1,8 mill kroner i 2010 til 5,3 mill kroner 2012.

Selv om Horten har relativt ny bygningsmasse skulle vi alle ønske mer penger til vedlikehold, men skal pengene eksempelvis gå foran midler til skole, barnehage, kultur eller omsorg? De aller fleste burde nå vite at Horten kommune har en av landets minste kommuneinntekter og at skolen er særdeles rammet. Videre har tidligere makt/venstreside - i en kombinasjon av omfattende spareprosjekt og økte statlige overføringer - fått styrt kommunen ut av ROBEK etter manglende administrativ økonomistyring. Det var et såpass omfattende spareprosjekt at dette sannsynlig kostet oss makt og innflytelse. Poenget er; kommuneøkonomien er svært stram. De som mener vi - med de pengene vi faktisk har til rådighet - har bevilget for mye til alt annet enn vedlikehold, stå fram. Fortell hvor pengene skal hentes om de ikke skal være fra kommunal modernisering/effektivisering, eiendomssalg eller eiendomsskatt fra næringsbygg/kjøpesentre/verker og bruk (boliger er utelukket). Hvor? Joda, jeg er også tilhenger av frivillighetssentral og dugnad som et større supplement om dette lar seg gjøre. Men dette kan ikke og skal ikke kommunen hvile på eller kommandere folk til å gjøre.

Likevel, høyresiden kom til dekket bord, og nå styres og handles det raskt. Kommunal eiendom som Baggerødbanen blir solgt til privat barnehagedriver - som får penger av staten til dette. Kommunen hadde fått akkurat det samme om de tok jobben. I realiteten gir kommunen/staten kjøperen penger til å kjøpe kommunal eiendom. Og dette skal også skje med 2 andre barnehager (Nykirke og i bysentrum). I avisa fremstår dette som om kommunen fikk 10 millioner friske kroner av kjøper. I realiteten taper kommunen eiendommen, for penger fra stat eller kommune kommer fra meg og deg - og gis til kjøper for at denne skal kjøpe vår kommunale eiendom!! Tror noen at det ikke er store penger å tjene på å bygge og drive private barnehager? Hvor er den kritiske politiske journalismen? Hvor er spørsmålet; "Hvem tjener på dette?" Og hvor i bysentrum skal barna få erstatningstomt etter Beckerbo-salget? Hvorfor stilles ikke spørsmålet? Joda, det er varmt..
Joda, Nordskogen sykehjem kan med fordel selges. Men hvorfor selges ikke denne til vår Kommunale Boligstiftelse? Det er en rekke formål den kan benyttes til, foruten hybler til unge i etablering eller i skole. Hvorfor stilles ikke spørsmålet?

Tja, fullt så raskt går det ikke for høyresidens ønske om å få mange tusen nye hel-årlig funksjonsfriske og velstående personer til å bosette seg i Horten. Aldri har noen budsjettert med ekstra skatteinntekter fra ekstra stor tilflytting, men dette har høyresiden i Horten nå gjort helt bevisst.
Skal regnestykket gå opp krever dette at fler virkelig flytter hit, og videre ikke har behov for kommunale tjenester. Men viktigst; At Stortingets skatteutjamning endres, fordi antall innbyggere endrer ikke kommunens inntekter pr person i forskjellige aldersgrupper eller geografi. Dvs. økt tilflytting utløser ikke færre kommunale oppgaver, tvert om. Kommunen tjener ikke på økt tilflytting, men taper heller ikke. Likevel, høyresiden er skråsikre på økte inntekter og planlegger nå gigantisk boligutbygging for høyinntektsgrupper og kaller dette "inntekter" (som de faktisk alt har begynt å bruke)... og "Drømmen om Horten".
Å fortette og bygge boliger ved Indre havn er greit dersom det bygges boliger for vanlige folk. Men, høyresiden går mye lenger. De planlegger boliger for de velstående og flere tusen nye boliger i alt fra strandsone, i dyrka mark og langt over dagens marka grense. Galskapen tar ingen ende.

Høyresiden har ikke forstått dette poenget; «Å være attraktiv har lite med by-størrelsen å gjøre, men innholdet». En attraktiv kommune beriker livet ditt. Så enkelt og så vanskelig er dette. I den enden begynner alt.

På tampen ser jeg endelig et lykkelig oppslag i Gjengangeren og et eksempel på dette. SVs vedtatte forslag om å bygge Holtan aktivitetssenter er nå i ferd med å ta form - bli en realitet. En drøm ble til virkelighet og jeg vil tro at attraksjonen økte i tillegg – akkurat som kinoen påvirker.
Så gjenstår det å se om det blir et folkeopprør for å stoppe alle investeringer......

Vi som virkelig vil noe med Horten

Når høyresiden nå fremstiller seg som kreative drømmere og kommuneutviklere blir det skapt en illusjon så stor at det svir i alle sansene. Er det noe høyresiden har klart å gjøre, så er det å stanse ethvert forslag som kunne utviklet og fornyet Horten. Høyre/Frp/V er partier som kun vil bruke penger på kommunale lovpålagte tjenester. Øvrig utvikling overlater de til private investorer. Ikke kommunal styring, eierskap eller tilrettelegging. Det har 12 år i kommunestyret ettertrykkelig vist meg.
Å drømme om Horten er antagelig en av de eldste og mest levende drømmene i Horten. Dette er ikke noe partiet V eller andre eier og kan gi folk. Og vi har ikke bare drømt, vi har utreda, forprosjektert, kjøpt opp eiendom og foreslått en rekke saker. Dessverre har fler av sakene falt med kun en stemmes overvekt. Nedstemt av de borgelige og RV. Det har vært helt for jæv….. Ja, til slutt tok næringssjefen sin hatt og gikk.

Bakgrunnen for sakene var våre partiprogram. Skal SV og vanlige folks drømmer bli virkelighet krever det handling, vilje og mot til prioritering og gjennomføring. Ikke bare prat. Det fremstår både som komisk og dumt når høyresidens parti Venstre hevder at de gir bort «Drømmen om Horten» til innbyggerne. Saken er at venstre- og høyresiden har helt forskjellige drømmer. I Horten styrer nå høyresidens drøm om Horten. Glem det aldri.

Saken er at Venstre har programfestet at Horten skal ha kommunedelplaner om Horten sentrum, Indre havn og Karljohansvern – basert på en idekonkurranse de kaller «Drømmen om Horten». For det første, kommunen skal uansett behandle kommuneplan for områdene i løpet av denne perioden. For det andre, kommunen plikter å innhente innspill og ha samråd med innbyggerne. Ideer og forslag fra innbyggere har det aldri manglet – tvert imot. Dette er alltid en omfattende demokratisk prosess med innspill og forslag fra innbyggerne. Spørsmålet er hva Venstre mener med en idekonkurranse og hvor detaljert slike planer skal være. Er det kapitalkreftenes ideer eller innbyggernes? Handler det om det beste forslaget fra kapitalkrefter..eller hva er det? Hvem skal bestemme hva som er den beste ideen? Jo, det må bli kommunestyret uansett…spørsmålet blir da hvor detaljert ide-planene skal være - fordi de blir juridisk bindende i ca 4 år og den politiske uenigheten blir større jo mer detaljert planen blir..

Jo da, kommuneplanene i sentrumsområdene må nå behandles på nytt, selvfølgelig helt uavhengig av partiet Venstre. For øvrig kan jeg ikke være med på deres borgelige snobbete tilnærming til denne kommuneplanen. Venstre mener at Horten sliter med omdømme. Hva er dette for slags tull? Horten er en flott by! Videre hevder Venstre at Horten ikke legger godt nok til rette for store boliger for høyinntektsgrupper! Ja, takke meg til! Forøvrig, hva i all verden tror Venstre denne gamle klassedelte hagebyen kjent for? Dette er synspunkt og saker jeg er grunnleggende uenig i.

Jeg mener fortsatt at hovedutfordringen til Horten er å utnytte de naturlige fortrinn kommunen allerede har, men som Venstre og de øvrige borgerlige i min tid var med på å stemme ned. La meg nevne noen eksempler:

- Microkosmos opplevelsessenter på Karljohansvern ble nedstemt med en stemmes overvekt. Et slikt opplevelsessenter på KJV hadde løftet Hortens bedriftene, gitt de drahjelp, trygget arbeidsplasser og satt Horten på det høyteknologiske verdenskartet hvor kommunen vitterlig hører hjemme. Videre ville langt flere turister også ført til løft for andre næringdrivende, samt øvrig museum og virksomhet på KJV. Det gjensto kun å tegne kontrakter med de private eier- og driftinteressentene som hadde meldt seg. Dette kostet kommunen 800 000 kroner i utredninger samt eiendomskjøp. (KRF hoppet av og sikret høyresiden seier)

- Et moderne høyteknologisk Munch-senter i spekulativ beliggenhet i sjøkanten i Åsgårdstrand. Her er det snakk om et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og muligens private. Igjen gjentar historien seg. Nedstemt, og i stedet havner ideen i en gammel og nesten ubrukelig gård hvor Olav Thon er interessent. Perspektivet og løftet er borte. Attraksjonen minimaliseres og kommunens mulige inntekter tilsvarende.

- Horten gård blir solgt til private framfor en kommunal stiftelse/foretak. Vi hadde bygget Kunstnerby-prosjektet i Åsgårdstrand og så for oss at tilsvarende kunne vi gjøre med byggingene på KJV. Istandsettelse og dernest utleie til diverse formål vi i kommunen ønsket. Dette kommunale eiendomsselskapet kunne senere også overtatt øvrige bygg forsvaret solgte og videreformdlet utleie til diverse allmene formål folk mener kommunen bør ha. I stedet ble dette solgt til private for en billig penge. Her snudde også AP. SV ble alene om et såpass viktig eiendomsprosjekt på KJV.
Dette kun for å nevne noe som er vesentlig.

Hva er så kommunes naturlige fortrinn?:

- Mikrokosmos opplevelsessenter vil flagge industrien i Horten og suge turister til KJV sammen med museene og den nye virksomheten på Horten gård.
- Et moderne høyteknologisk Munch-senter, spekulativ beliggende i sjøkanten i Åsgårdstrand.
- Havneområdet. Flytt stålet og bearbeidingen opp ved Nykirke godsterminal, flytt det planlagte hotellbygget vekk fra Rustadbrygga. Lav bebyggelse på Rustadbrygga, bygg scene i tilknytning til kultur/restaurant i gamle Rednings muséet. Lokk fergetrafikkanter ved å bygge en attraksjon som Skagerak Akvarium ned i sjøen. Lag en bystrand i forlengelse av parken, nedenfor Rema. I det hele tatt: Lag en detaljplan for å gjøre området mer levende med fler aktiviteter/butikker.
- Ikke bygge boliger i havneområdet, det vil gjøre området ubrukelig til cafe, musikk og restaurantdrift etter kl 22.00
- Overta alle skolebygningene på KJV, lei ut lokalene til folkehøgskole –til eksempelvis. teater og scenekunst, bevar eksersisbygget til fler formål
- Dra nytte av Færderseilasen. Inviter store artister i et samarbeide mellom private og kommune. Flytt arrangementet til Vollen, benytt lokale band til oppvarming.
- Bygg boliger og en barnehage ved/i indre havn – ikke kun til høyinntektsgrupper
- Arbeide opp mot regjering for å få frigjort Vealøs, Mellom-øya og Østøya, området «Den Norske Løve». Forbud mot boligbygging, men fri allmenn ferdsel.
- Arbeide opp mot regjering for total rensing av Indre havn
- Å få togstasjonen bygget under Bakkenteigen
- Å få cruse-skip til å stoppe her, utnytt alle over nevnte nybygg til en opplevelse-tur i Horten, ta da også med Midtgard og Vikingelaget.
- Forby boligbygging i strandsonen, bygg kyststi med fiskeplasser gjennom byområdet.

I sum handler alt dette om å trygge arbeidsplasser og få fler også gjennom kultur og opplevelser. Dette var viktige deler av SVs tilnærming. Så er det grunn til å minne om at høyre- og venstresiden har grunnleggende forskjellige verdier og mål og ikke mulig å hoppe bukk over.Hva venstresiden er for, er høyresiden i mot, og motsatt. Slik har det vært så lenge jeg har sittet i kommunestyret. Ofte kan det virke oppkonstruert og tullete. Og gjerne kan det se slik ut – sett utenfra. Men slik er det ikke. Bare se hva de har stemt ned over.

Likevel, noen fler eksempler er ikke vanskelig å finne:
- Horten kino hadde ikke vært der den er i dag - på torget, dersom Høyre og FrP hadde styrt. Derimot privat kino og ute på Tveiten - eller kanskje ingen i et hele tatt om ingen private hadde meldt seg.
- Lokalhistorisk senter hadde ikke eksistert om Høyre og Frp hadde styrt – fordi de ikke ville at kommunen skulle overta militære bygninger/eiendommer, og de så ingen vits i å støtte slike aktiviteter.
- Skavli- , Strandparken og Bjørnestien kommunale barnehager hadde ikke eksistert om FrP og Høyre hadde styrt. De hadde vært private eiendommer. I det hele tatt: De hadde sett på barnehagebygging som tvangsarbeid.
- Kystlinja hadde vært privatisert, rett og slett fordi Høyre og FrP godtar dette dersom eiendommen er privat. (jf Bakkebukta/Sælavika)
- Det hadde foreligget storstilte planer om boligbygging i havneområdet og ikke allmenn ferdsel eller planer om felles storstue – fordi Høyre vil det slik.
- Kulturhuset 37 hadde vært nedlagt for å trygge Falkensten grendeskole
Lista kan gjøres lenger. Og det meste handler om hvordan Horten skal se ut i framtiden.

Et program for Horten har alle politiske partier og alt blir det forhandlinger og votering over. For øvrig blir alle kommunedelplaner sendt til folk/møter for innspill og forslag, og deretter offentlig ettersyn, folkemøter og til slutt partibehandling og kommunestyremøter. Slik sett blir folks forslag, innspill og synspunkt ivaretatt – uansett. Eller trodde du at «drømmen om Horten» var noe nytt? Nei, dette har vi sikret via kommuneloven - heldigvis.:)

Men jeg er nysgjerrig på hva som menes med «idekonkurranse i kommuneplansammenheng». Det har jo alltid vært fritt fram for ideer. Til slutt fatter kommunestyret beslutning – uansett. Jeg medgir at «Drømmen om Horten» er et snedig navne, men det har aldri vært et upolitisk spleiselag –

Den sterkestes rett inntar Horten

Selv om Høyresiden har vedtatt å privatisere Beckerbo-, Nykirke- og Baggerødbanen barnehager - med omlag 300 barn og mange ansatte, er høyresidens forslag nå om å konkurranseutsatte (les privatisere) kantinedrift og tekniske tjenester en strategisk begynnelse på privatisering av hele kommunen. De begynner ikke med å sette "bestemor" og "de varme hender" på anbud. Heller ikke pensjonene.
Men, nå kommer den rene Høyre/FrP kommunen snikende. Fram skal dyrkes en kommune hvor nær sagt alt er på anbud og minst mulig er fellesskap og rettigheter. En kommune hvor lite lar seg styre fordi økonomien blir bundet opp til kontrakter med private firma. Det er ikke vanskelig å se for seg at smidighet knapt eksisterer, hard kamp om kontrakter og lover og regler kommer først av alt i politikken – ikke verdier som solidaritet og folkestyre. De rød-grønne partiene blir hensatt til forsvarskamp og forsøk på utsettelser. Vaklende V og Krf politikere kan være nettopp dette - en stund. Noe kan vinnes - men dagsorden er tapt. Glem ikke at H og Frp er stridige partier. Dette blir nok V og Krf fortalt - nå. Og deretter vil striden virkelig ta av, dersom V og Krf ikke hopper av hele H/Frp prosjektet.
Privatiseringen er helt i tråd med hva det var LITE prat om i valgkampen, men hva vi som satt i kommunestyret har sett Høyre foreslå og som er det sentrale i deres politikk. Høyre er Høyre. Under dekke av propagandaen om å få styring på økonomien og prioritere skole, er det privatiseringen vi i virkeligheten får. Ikke en effektiv og moderne kommune under styring av folkevalgte. I følge Høyre skal privatiseringen føre til innsparinger slik at skole og "sunn" økonomi blir prioritert. Men privatiseringen fører fort til det motsatte – fordi det er ikke kommunens forvaltning eller produksjon som blir effektivisert – men fjernet. Private vil første år legge inn anbud ingen kan konkurrere med...og vips, kommunen har mistet sin kvalifiserte stab – deretter «styrer» de private innen anbudets rammer. Og dernest vil prisen øke. Ikke for kommunal selvkost lenger, men for kalkulert fortjeneste.


Derfor vil det i realiteten skje det stikk motsatte – Dette vil bli dyrere og kommunen avgir daglig styring og kontroll på fellesskapets verdier. Det er viktig at stor bedrift som kommunen beholder sine kvalifiserte ansatte, materielle verdier, og nyttiggjør og beholder statlige støtteordninger og disponerer verdiene der hvor de trengs - på en demokratisk og effektiv måte. Jo mindre en kommune eier, jo mindre blir det til demokratiet å "spille på", til å demokratisk overføre midler mellom områder. Mindre kommunal drift og eierskap gir tilsvarende mindre å spille på politisk.
Nå begynner uroen å bre seg i kommunen. LO gjør rett i å protestere høylytt mot at kommunale arbeidsplasser blir satt ut på anbud. Det er ikke mulig å produsere billigere enn kommunen dersom de har moderne, nytt utstyr og god ledelse. Dette er kommunestyrets ansvar, slik sett er privatisering og konkurranseutsetting også en aktiv forsømmelse og ansvarsfraskrivelse – både mot ansatte og innbyggere. Forøvrig er reglen at ledelsen "går" om tallene blir røde i forhold til vedtatt budsjett - ikke de ansatte nederst. Derfor handler dette om noe hel annet. Om ideologi.
Høyresiden blander inn den private konkurranse som vi aller fleste er for med sitt eget ideologiske ønske om å minimalisere kommunen (fellesskapet) og håper at du ikke skal se dette annerledes enn at det er sunt med «litt» konkurranse. Men dette handler om noe helt annet. Dette handler i bunn om hva slags samfunn vi skal ha. Høyresiden har alltid ment at skattene for de rike er for høye og at offentlig sektor og politisk styring er for stor. Dvs, at det er for mye fellesskap og for lite konkurranse og "den sterkeste rett". Sterke velferdskommuner som i vår nordiske velferdsmodell må rives om deres nål skal nåes. Dette sies selvfølgelig ikke rett ut, men alle deres skatteutspill og krav nedover sier nøyaktig det samme. Det er alltid de nedersts eller i manuelle yrker det først går ut over, parallelt med at kommunal velferd reduseres krevs gradvis inn egenbetaling for å balansere minus i regnskapet. Hele kommunen omformes til et slags anbudssystem hvor alt settes under konkurranse og egenbetalingen dominerer langt mer. Det blir alles kamp mot alle og den nordiske velferdsmodellen rives ned. Det blir et kaldt samfunn hvor den sterkeste rett råder. Det er dette vi ser begynnelsen av nå.


Hva galt har kantineansatte og vaktmestere gjort siden høyresiden vil at et privat selskap skal overta og de ansatte blir omplassert? Svaret kan vanskelig ligge i annet enn at dette ikke handle om mest mulig kommunal effektivitet - som kommunestyre kan tilrettelegge for, men om ideologi - ideologien om å forandre samfunnet til mindre fellesskap, mer anbud og mindre demokrati - til en alles kamp mot alle og den streketes rett. Dette er kanskje lett å glemme når høyresiden ikke har makt...?

Urealistisk styring i Horten

Cirka 4 prosent ble lønnstillegget for kommunalt ansatte. Dette er i tråd med hva rådmann og faglige anbefalinger innstilte overfor politikerne ved budsjettbehandlinga. Men dette ville ikke det nye høyre-flertallet tro på og kuttet det med 0,5 prosent og vips så hadde de mange millioner til andre populære formål. Resultatet nå er at det må strammes inn i Horten. Hvor skal det strammes inn? I møte med virkeligheten, blir dette første test på deres reelle prioriteringer.

Jeg har kritisert høyre-regimet for denne urealismen i deres vedtatte budsjett, og det er ikke morro å få rett - høyresidens urealisme går ut over innbyggernes velferd.
Den samme urealismen ser vi eksempelvis også i anslaget om ekstra stor befolkningsvekst i Horten - uten behov for velferdstjenester. Pent prat om byen skal ordne dette...? Og vips, høyreregimet hadde mange millioner ekstra. Dette er ikke realistisk. Og samme kan skje igjen. Lista kan gjøres lengre.
I opposisjon hadde de en urealistisk tilnærming til virkeligheten.
I posisjon er det ingen unnskyldning for å fortsette med dette! Tvert om!
Men vent, så skal du få se mer.... dessverre!

Gjeldstaket i kjøpesentret

I en pressa kommuneøkonomi er det lett å tenke seg gjeldstak for å sikre seg en mer forutsigbar og "sunn"
driftsøkonomi. Faren er at gjeldsrentene kan øke, ja - dobles i verste fall, men dette er lite sannsynlig nå. Likevel, med en milliard i gjeld vil renteøking kunne føre til dramatikk i Horten - her er det ikke opparbeidet noen reserve. I min tid var gjelden langt mindre og utfordret ikke på samme måte som i dag. Tenk deg at kommunen opplever stor renteheving. Da er det ikke rart at diverse synsere nå tenker seg et vedtak om å innføre gjeldstak i Horten. Det vil redusere faren for å komme i en situasjon hvor kommunen må redusere ytterligere i driftutgiftene til eks. kultur, skole, helse eller tekniske tjenester. Alternativet er eiendomsskatt.

Bør det innføres gjeldstak? Både ja og nei. I realiteten er det kun en psykologisk hjelp, men den kan være viktig. Viktigst er likevel at kommunen legger til grunn en mest mulig realistisk renteutvikling i neste 4 års periode..slik økonomiplan skal. Likevel, økonomien er ikke "sunn" uten en reserve. Videre, Horten trenger et løft innen skole, barnehage, kultur og til barn og unge. Tallene Gjengangeren nylig offentligjorde beviser det jeg og SV har hevdet hele tiden; Skole, barn og unge prioriteres ikke. I Horten er det eldre og helse som er vinnerne. Det er ikke troverdig når det hevdes fra høyresiden at både helse og omsorg og barn og unge skal prioriteres. Det er ikke stort nok økonomisk rom for det. Derfor blir vinnerne de som sitter med stemmeretten. Det er ikke barn og unge. Men, du-verden - alle forsøk på å styrke midler til barn og unge bør hilses velkommen. I dag er handlingsrommet alt blitt større og ROBEK er ingen stor trussel. Takket være økte overføringer fra regjeringa og det forrige flertallets innstramninger - ikke det nye høyresegmentet.

I Horten bor cirka 74 prosent i en egen bolig. Tanken på nye kutt eller eiendomskatt er som valget mellom pest og kolera vil nok mange mene. Tenk deg eiendomsskatt på 2 prosent stigende til 7 prosent etter 6 år.
Hvem betaler mest? Et eldre ektepar, en enslig middelaldrende, et ungt par med barn som leier halve huset, enslig forsørger som leier hybel, en pensjonist, en enslig forsørger eller et pensjonistpar? Det er ikke lett å vite fordi vi ikke kjenner utgiftsida, men det er lett å se at et eldre ektepar ikke vil få de største problemene. Derimot vil det unge paret med barn bli belastet. Det samme gjelder enslig middelaldrende, samt de som leier bolig. Huseier bare legger på leien tilsvarende. I realiteten er dette urettferdig fordeling av byrdene. Derfor taper partier med eiendomskatt på bolig valget.
Jeg mener det bør innføres skatt på næringseiendom og kjøpesentra. Vurder også hytter og fritids bygg. Her er det penger å hente. Mellom 40 og 50 prosent av en total eiendomskatt kommer herfra, jf. tidligere utredning. Med mindre man ikke fjerner egenbetaligen i SFO og barnehagen, så vil eiendomsskatt på bolig fremstå urettferdig.
Så la oss tenke oss skatt på alt utenom bolig. Videre, det er lov å tenke seg uinnført eiendomskatt på bolig som reserven i "sunn kommunal økonomi" i stedet for 30- 40 mill på bok. Eller er det ikke?
Dermed er det mulighet for styrket driftbudsjett til over nevnte tiltak , samt en mer "ordinær" buffer. Den virkelige reserve ligger uberørt i eiendom (skatt på bolig). Skal den unngås å ta i bruk, så kan kanskje gjeldstak virke enda mer disiplinerende.

En rettferdig streik

De offentlige ansatte som nå streiker har min fulle støtte.
I Norge er det tradisjon for at lønnsoppgjørene i eksportrettet industri er førende for lønnsoppgjørene.
På grunn av økonomisk krise i mange av våre eksportland, har det vært moderate lønnsoppgjør i industrien flere år på rad. Offentlig ansatte har fulgt samme moderasjon.

Men i årets oppgjør foreslår fornyingsminister Aasrud at offentlig ansatte skal være enda mer moderate. Dette er det ingen grunn til å forvente. Tvert om. Dette er å be om trøbbel. Derfor er Norges første storstreik siden 1984 iverksatt. Det er fornuftig. Ingen skal fortelle meg at det er rettferdig at kun offentlig ansatte skal betale for krise i utlandet eller at det er mer verdifullt å arbeide med papir og granitt enn enn med med barn, unge og eldre. Videre er det i utgangspunktet provokativt at arbeidsgiver ikke kom med noe svar til de kommuneansatte. De krevde samme lønnsvekst som i privat sektor, anstending lønn til alle, hele fastestillinger og økt tillegg for arbeid lørdag og søndag.

I de siste årene har lønnsutviklingen for offentlige ansatte vært dårligere enn i det private. Dette er dokumentert. Nå kan det bli enda mer lukrativt å jobbe i det private, og enda mindre i det offentlige. Samtidig har Norge store rekrutteringsproblemer til viktige velferdsyrker. Det er akutt mangel på førskolelærere og lærere, helsefagarbeidere og sykepleiere, terapeuter og sosionomer. Slik kan det ikke forbli.

Men, fornyingsminster Aasrud angriper situasjonen i feil ende. Dersom industrien trenger å være moderate for å holde konkurransekraften oppe, så er det en gylden mulighet for regjeringen å løfte grupper i det offentlige sektor. Spesielt hvor vi sliter med rekrutteringen og der folk vil ha hele stilliger framfor mange små og mange private vikarbyråer. Istedet legger Aasrud seg på motsatt linje, hvor de offentlige ansatte må være mer moderate enn eksportrettet industri og fremstår som om hun ikke vil forandre noe som helst....? Dette er helt uforståelig fra en rødgrønn minister og er rett og slett skadelig for utviklingen av den norske velferden.

Fagbevegelsen er en viktig alliert i kampen for å forandre Norge til et bedre og mer rettferdig land. Nå ser dette ut som en tradisjonell borgelig eller AP tilnærming til situasjoen - uten ambisjoner om å forandre noe til det bedre, tvert om. En potent rød-grønn regjering kan ikke framstå slik. Regjeringen må snu denne saken til folkets beste og markere tydelig forskjell på en rød-grønn og blå regjering....ikke opptre som en blå. Heia fagbevegelsen!

APs trasevalg

Det er ikke mer enn knapt 2 år siden jeg satt rundt bordet med APs gruppeleder Nils Hennig Hontvedt og Senterpartiets Ivar Andreassen. Saken handlet om togstasjon og tog traseen gjennom kommunen. AP hadde hatt medlemsmøte etter folkemøtene om saken. AP hadde gjort vedtak om å velge Skoppum, SV hadde valgt Bakkenteigen og SP hadde eget forslag om linje vest for Skoppum.

Nå skulle det vedtas budsjett- og handlingsplan. AP trengte SP og SV, slik SP og SV trenger AP for å få noe gjennom. Et vedtak hvor togtraseen var bundet til Skoppum ville ikke få flertall, videre lå det til grunn en forståelse om at det nå faktisk var viktigst å få toget til å stoppe i Horten. Som SVs representant fremholdt jeg også at å utrede kun et alternativ ville kunne være ødeleggende i forhold til å få togstasjon i Horten. Enden på samtalene var at flertallet i kommunestyret (Ap,SV, SP og RV) vedtok å utrede 3 trase-valg. Bakkenteigen, vest for Skoppum og ved gamle Skoppum stasjon.

I dag sitter ikke AP i styringsposisjon. De trenger ikke å ta hensyn til noen. Først endrer AP standpunkt til å støtte Skoppum vest alternativet, og nå for 2 uken siden vedtok AP at kun Skoppum vest skal utredes. Uten tanke på mulige konsekvenser? Jernbaneverket tenker kundegrunnlag og økonomi. Skoppum vest er det alternativet som Jernbaneverket sannsyelig anser som for tett til Holmestrand og med minst kundegrunnlag. Som vanlig innbygger er det heller ikke vaskelig å se at dette alternativet lett kan vrakes som stasjonsvalg og at toget like godt kan passere - til fordel for næmeste stasjon i Holmestrand eller Tønsberg. Slik sett fremstår Skoppum vest som et tapsprosjekt. I manges øyne bedriver AP et særdeles vågalt spill. Lokalt støttes dette av SP og RV.

Bakkenteigen er på mange måter et helt annet alternativ. Utvikling av høyskolen, flere arbeidsplasser, kort vei fra byene Horten og Åsgårdstrand, samt studenter, ansatte og arbeidstakere ved de nye arbeidsplassene. At toget går i bro over Borreskåla er kun en fordel. Lite dyrka mark går fyken i forhold til Skoppum vest. Videre vil jeg tro at trase valget ikke tapper Adal-tjernet. Det sørger teknologien for. Tjernet er vernet. Helst skulle vi alle ønske null inngrep i naturen, men det går ikke. Vår tids hovedutfordring er klimaendringene. Det blir ikke gjort noe om alternativet kun er bilen. Og her handler det om et særdeles lite inngrep. Et dårlig klima gir oss ikke natur i det hele tatt. Jernbanesatsing er derfor et av SV og den rød-grønne regjeringas svar på utfordringene.

Lokalt må vi også stille oss slik at vi får mest mulig ut av denne gigant-investeringen. Det innlysende valget er Bakkenteigen. APs lokale vedtak om trase valg nå er nesten utrolig. Sammen med SP og RV går de nå inn for utredning av kun en trase m/stasjon gjennom Horten. En trase m/stasjon som på toppen av det hele gir Horten og klimaet minst av alle 3 alternativene. Det vi ser nå er AP når de ikke må forhandle med SV eller andre og kun er i opposisjon. Det er en altfor smal trase. I verste fall for smal til stasjon i Horten. Det er alvorlig.

Stemte SV - fikk AP

Den viktigste stemmen du bruker er ikke alltid den som komme ut av munnen. Oftest er det gjennom dine handlinger og din demokratiske stemmerett til å forandre verden og tilværelsen som er viktigst. De fleste - kanskje spesielt de som ikke har noe - vil nok rangere stemmeretten og demokratiet aller høyest.

Jan Focas stilte på førsteplass for SV ved høstens valg. Han skulle kjempe gjennom mest mulig sosialistisk SV-politikk. Flere hundre pesoner stemte på SV. Jeg også. Focas ble ikke innvalgt, han ble første vara til Even Gran som fikk fler personstemmer. Før et halvt år har gått melder Focas seg inn i AP. Offisielt skylder han på SV-leder Audun Lysbakken...?, som nær enstemmig ble valgt til ny SV leder på landsmøtet i april.

Aldri har en person som står på SVs førsteplass meldt overgang til annet parti. Og i dette tilfelle også før et halvt år har gått! Er det rart velgerne føler seg lurt? I realiteten har Focas selv valgt å gjøre det verste en politiker kan gjøre mot folket og dermed også seg selv.

La oss se litt prinsippielt på saken. Hadde Focas blitt innvalgt, hadde ikke SV vært representert i dagens kommunestyre. Focas meldte seg til kamp for de flere hundre SV-velgerne og ble satt opp fremst av alle på partiets liste. Når folket har valgt, melder han seg inn i et helt annet parti. Det betyr å svikte alle de som stemte SV og partimedlemmer. Vi har ikke omvalg i Norge. Og det vil i mange saker bety å benytte den posisjon SV og SV-velgerne ga ham til å stemme mot SV-velgerne og SV. "Musklene" SV-velgerne ga Focas, må han benytte mot SV i AP. Er dette greit og inngir bred tillit? Selvfølgelig ikke.

La oss se på et eksempel. Togstasjonen/traseen. Er Gran syk og Focas stiller, så har gruppemøtet i AP bestemt at Focas må stemme som flertallet i AP vil. Ikke hva SV-progremmet sier. Blant folk og i alle partier reageres det på dette. Å frata folk stemmeretten er en variant, verre blir det når deres egen stemme også blir benyttet imot dem. Og slik er konsekvensen. I politikken skal du ikke representerer deg selv, men folket som stemte på deg og ditt program, alternativt flertallet i innvalgt partigruppe. Derfor er dette - mildt sagt - en grov og skitten utnyttelse av folk som er helt uakseptabel. Alle parti-skiftningene i forrige periode kan ikke ned-tone eller tåkelegge dette. Jeg våger påstanden: Dersom AP våger å sette en person som Focas på AP-lista, så er det fordi de ikke har alternativ. Ikke fordi Focas ikke kan snakke, men fordi han har missbrukt tilliten til folk. Derfor kommer slike avhoppere sjelden noen vei senere.

Videre, hva knyttet Focas til AP? Lite, tvert om. Focas er imot alle APs pioriterte lokale hovedsaker. Jernbanestasjon vest for Skoppum, flere sykehjemsplasser på bekostning av skolen og barn og unge. Skolen, som Focas har hevdet å være hans hjerte-sak, ja, der vet Focas at AP var brems. I realiteten er det en mengde saker som skiller AP og SV lokalt. Og sentralt er både prinsippogram og arbeidsprogram er svært forskjellige. Regjeringen hadde slett ikke ført samme politikk uten SV. I realiteten er det SV som har dradd Stoltenberg til å fremstå med en langt mer radikal retorikk både i "rødt og grønt". Jo, den rød-grønne regjeringa står faktisk lenger til venstre enn APs program. Slik er det også i Horten. Dette betyr ikke at AP har forandret seg. Dette viser kun at et sterkt SV fører til venstredreide forandringer. AP må forhandle mot venstre, vanskeligere er det
ikke. I miljø-, skole-, likestilling-, fordelings- og skattespørsmål er dette spesielt tydelig. Norge og Horten hadde sett annerledes ut uten SV. Kinoen og barnehager m/maxpris er 2 lysende eksempeler av mange. Focas har sett dette på nært hold, derfor er det grunn til å undres over hans motiver.

Uten sammenlikning; For ca 15 år siden meldte Nils Henning Hontvedt seg inn i AP etter en årrekke for SV i kommunestyret. Men, han gjorde dette når han ikke satt i kommunestyret. Dette avgjørende punktet ser det ut til at Focas ikke bryr seg om. Videre, Nils Henning begrunnet dette politisk og ble senere APs ordfører kandidat.
Focas handlinger kan ikke sammenliknes, og har for han selv ført til det stikk motsatte - misstillit blant folk og i alle politiske leire.

I en meningsmåling sier det store flertallet av innbyggerne at de foretrekker Bakkenteigen stasjon. Likevel spør Focas i Gjengangeren: "Hva er galt med Horten?" og argumenterer for Bakkenteigen. Han må da mene AP som ikke "kan forstå" at toget må stoppe på Bakkenteigen - ikke vest for Skoppum. En måned etter skriver Gjengangeren at Jan Focas har meldt overgang fra SV til AP....?

En gang ga jeg Focas god plass i SV, nettopp på grunn av flittighet og lojalitet. Det var slett ikke med tanke på hva som nå har skjedd, snarere motsatt. Dette kunne jeg ikke forutse. Dette stikker så dypt at jeg må skrive det krystallklart. Demokratiet og folks stemme må komme først av alt! Hva jeg enn sier eller gjør nå, så betyr det
ingenting. Derfor blir også dette innlegget kun skrift "i sanden", ikke den stemmen som kan endre noe i tilværelsen eller verden slik jeg vil. Han tok den stemmen, og trenger ikke bry seg om konsekvensene....om det ikke kan tenkes lenger enn som så.

En virkelig fattig kommune

En by uten historie er en fattig by.
Høyresidens budsjettforslag 2012 sier at Beckerbo skal selges, og at det ikke skal bygges barnehage i kommunal regi. Derfor fremmer nå rådmann forslag om at Beckerbo selges på det åpne marked.
Et særegent og flott talgstensbygg med en spesiell historie som barnehjem og barnehage, sentralt plassert i Horten. Og eneste sentrale område igjen som er regulert for barn.
SV har hele tiden ønsket å ta vare på denne bygningen, oppgradere den og benytte den til barnehage - noe som var vedtatt før høyresegimet overtok.

Overføringene fra staten til barnehagebygging hadde dekket oppgraderingskostnadene, videre kunne barnehagen bygges ut. Det er tross alt eneste sentrale byområde regulert til barn. Det er mulig det hadde blitt litt billigere med riving og et nytt bygg på området. Men det er ikke mye. Dersom penger skal styre alt - vil viktige verdier og kvaliteter forsvinne fra Horten by. Om ikke Beckerbo er verd å ta vare på, hva er da viktig å ta vare på?
Administrasjonen har innsett at det ikke er noe å tjene på å selge tomta til privat barnehagedrift - snarere tvert om. Derfor er er forslaget om salg uten noen føringer kommet. Konsekvensen av et slik løp er at bygget blir revet og bo-blokker bygget. Historie og det særegne i bybilde som vi er så glad i går tapt.

Kommunen har ansvar for videreformidling av historie. Hvilken grad er et politisk spørsmål. Jeg har merket meg at Høyres ordfører ikke har kommet med noen motforestillinger. Snarere tvert om.

Venstresiden burde nå kjøre frem en verdi-politisk aksjon. Si nei til salg og riving av et såpass gammelt, flott og særegent bygg - hvor så mye historie er forankret. Vår tid handler om verdipolitikk - langt mer enn kroner og øre. Her må venstresiden stå klar med sine alternativer. Alternativt gis høyresiden en ureversibel og ufortjent seier. Her kan opinionen vinnes, og i slike saker vil høyresiden forlise. Folk ser mer enn kroner og øre. De har verdier i livet.
Se bare på Karljohansvern og Lokalhistorisk Senter.

Det som teller i kampen mot barnefattigdom

Politikerne i Horten vil nå gi julehjelp til fattigbarn i Horten. Jeg er selvfølgelig ikke mot at fattige får noen ekstra kroner til jul. Hvem er vel det? Men, en sosialistisk politikk har som mål å fjerne fattigdommen som sådan. Ikke med gaver, men rettigheter. Det er dette som teller. Særlig er det ille når barna rames hardest, og former de for livet. Konklusjonen blant forskerne er at barnetrygden ikke bør fratrekkes sosialhjelpa. Dette treffer best og er en lokal politisk prioritering. Hjelp til jul har ikke som målsetting å fjerne fattigdom - men mildne noe av dens verste konseknenser.

Da jeg var leder av hovedutvalget for Familie, Oppvekst, Sosial og Kultur - fremmet jeg forslaget om at barnetrygden ikke skulle fratrekkes sosialhjelpen 2 ganger. Jeg tapte første slag. I så måte kan det kalles stahet av meg å sette en tapt sak på dagssorden på nytt. Første gang fikk saken kun SVs stemmer. Likevel, jeg valgte å gjøre dette, med den påfallende konsekvens at administrasjonen skrev i sakspapirene til øvrige politikere og offentlighet at dette var Tore Larsens egen bestilling. Ja, normalt settes ikke tapte saker på dagsorden igjen. Dette er det flere årsaker til. Men, hadde jeg ikke gjort dette, hadde dette aldri blitt en realitet.
Likevel, jeg visste at jeg nå måtte gå grunndigere til verks og skaffe allianse i AP og Krf - som tidligere hadde stemt i mot. I realiteten var kun Krf og AP budsjettpartnere, og det holdt om de to snudde.
Jeg bestilte innedere som var Norges fremste forskere på barnefattigdom, og saken kom opp rett før valget. Altså et velegnet tidspunkt.
Dette var en av de viktigste sakene kommunen hadde behandlet på lenge, merkelig nok var ikke pressen tilstede på dette viktige og relativt godt besøkte møte.

Til alles forundring skiftet Høyre standpunkt midt under saksbehandlingen. Plutselig endret de eget forslag og støttet de SVs synspunkt, noe de tidligere hadde bekjempet. Men dette skapte ikke noe flertall. Jeg måtte ha med AP som vi skulle få dette inn i budsjettet noen få månder senere. AP ba om utsettelse av realitetsbehandlingen. Are Karlsen sa han ville ta saken opp på APs gruppemøte. Dette var helt nye toner fra AP, de var nå åpne og ikke kategorisk i mot som før. Og selvfølgelig, dette var eneste nøkkel til at SV i praksis kunne få et flertall for denne saken.

Møtestrategien om mer informasjon virkert. I Horten var det helt umulig for SV å lage budsjett med Høyre. Høyres budsjettforslag handlet alltid om privatisering og var helt urealistiske. Dessuten - de skapte ikke noe flertall og prøvde heller ikke på det. Selvfølgelig støttet jeg da APa ønske om utsettelse, alternativt var det overhengende fare for at saken ble nedstemt senere ved at "AP ble bundet til masta". Det måtte ikke skje. Tilbakemeldingen fra APs gruppemøte noe senere var befriende positivt: "Vi støtter SVs forslag".
Endelig, jeg var i lykkerus. I neste møte var det et reelt flertall. Strategien og forslaget om utsettelse hadde gitt resultater. Et lite feiltrinn og saken kunne vært tapt igjen.

Horten er ikke en søkkrik kommmune...tvert om vil nok mange si. I 1997 hadde Horten
mist inntekt pr innbygger sammenliknet med andre i den såkalte K13 gruppa. Likevel, nå var det skaffet et politisk flertall får å gi sosialhjelpsmottagere barnetrygd. Den "fattigste" i kommune-Norge hadde dermed gått lengst i å bekjempe barnefattigdom! Jo, dette var SVs skyld. Og alle som har kjent kun litt til budsjettbehandlingene i Horten vet at SV måtte fosvare dette i samtlige budsjett framover. For å si det mildt; AP var ikke glad i denne prioriteringa.

Lokalavisen Gjengangeren dekket ikke denne saken godt. Snarere tvert om. Avisen så heller aldri alt det arbeid og den strategi som lå til grunn for å oppnå et flertall og hva dette løftet egentlig betydde for de fattige barna - som sjeldent har noen talspersoner. Normalt er det slik at et lokalsamunn måles i de rettigheter og muligheter man tilbyr de vankeligstilte. Derimot falt avisen for fristelsen i å være mikrofonstativ for møte-tilhørere fra Høyre. "SV-Larsen stemte mot SV-politikk", lød Høyre-beskyldningen i lokalavisen...? Fordi Høyre snudde 180 grader under møtet og ikke forsto hensikten med utsettelse. Herregud, hadde avisen i det minste spurt Høyre om deres komiske framferd eller åpnet første side i saksframlegget, så hadde avisen sett at jeg hadde bestilt saken, og hadde de tenkt litt bakover, så hadde de visst at jeg var blitt nedstemt av samtlige i denne saken tidligere i perioden. Videre, denne gangen var jeg forberedt og benyttet alle mulige politiske våpen.
Jo, det var en rekke lykkelige sammentreff som var delvis forventet, kombinert med hardt arbeid, ydmyk forsiktighet og tålmodighet som gjorde at SV klarte å gjøre det "umulige" mulig - å få kommunestyret til å vedta en politikk de øvrige partiene hadde bekjempet og stemt i mot tidligere i samme periode og som bare SV hadde i programfestet. Dette var en betydelig SV-seier for de vanskeligst stilte i Horten, som generelt har få eller ingen talspersoner. Avisen var taus som en østers over SV-seieren. Det tjener avisen til lite ære at de dengang aldri klarte å videreformidle eller fremme denne realiteten. Ordningen fikk riktignok skryt i noen redaksjonelle oppslag, men den politiske prosessen og alle de politiske drakampene om dette som fulgte etterpå ble ikke sett - på tross av at dette var en sak som skilte "fattig-Horten" fra alle de øvrige kommunene og konflikten var der hele tiden.

I dag er dette er et av flere eksempler på at Horten fremsto med et mer solidarisk og varmt hjerte da SV sto sterkt og hadde en hånd på rattet. Det er ikke størrelsen på pengesekken dette kommer ann på! Dette handler kun om hvordan pengene fordeles.
I dag er SV betydlig svekket, denne sosiale rettigheten er fjernet og ingen foreslår den gjeninnført.
Høyre-styrte Horten har falt tilbake til døyving av sin egen dårlige samvittighet når julen ringer inn.
AP og RV er også med på denne ferden; Det saken handler om nå er julehjelp til fattige barn - Ikke grep som vil fjerne eller redusere fattigdommen. Men, det er dette som teller!

Ny folkeavstemning i Horten?

Det ser nå ut til at Hortens politikere ikke kan bli enige om plassering av
av tog stasjonen/traseen, og det er ikke noe stort flertall for noen av de 3 alternativene.
Det er ikke gunstig å overlate til folk utenfra å bestemme dette. Tvert om!

Da er det lov å spørre;
Er det en partipolitisk seier å vinne valget av togstasjon med 1 - 2 stemmes overvekt?
Er plassering av jernbanestasjonen et ideologisk spørsmål?
Er det en spesiellt viktig partipolitisk sak?
Er det ikke forskjellige meninger innad i partiene?
Er plassering av togstasjon noe som innbyggerne ikke klarer å ta standpunkt til?
Mangler innbyggere opplysninger eller innsyn?

Utenom at det er viktig og forskjellige meninger innad i partiene, vil jeg svare nei på disse spørsmålene

Det foreligger 3 alternativer.
Avisen har skrevet side opp og side ned om saken.
Togstasjonen kommer til å stå der for lang tid inn i fremtiden.
Alle vil bli berørt av hvor stasjonen skal ligge.

Jeg våger påstanden;
Slik saken står, egner denne saken seg for folkeavstemnig.
Det vil også vitalisere debatten og demokratiet.

Det vil gi et tungt standpunkt fra Horten kommune, ikke bare hvor, men også at toget
må stoppe i Horten.

En folkeavstemning burde nå alle kunne samle seg om - om ikke annet.

SV kjemper for asylbarna

Hadde SV brutt ut og stemt med V forslag, ville forslaget falt og SV hadde satt seg selv på
sidelinja uten innflytelse eller noen forbedring for barna. Det hadde vært et uverdig
spill uten tanke på de de gjelder. Videre hadde det åpnet for at AP
og SP kunne hoppe ut og samarbeidet med Høyre når de ønsket. Slik kan det ikke være!
Slik er Norges styresett! Parlamentarismen. Så hva er pressens kjør mot SV? Alle burde
da vite at Ap holder igjen, ikke SV! Likevel, flere i Ap ser det nå annerledes.

De tre partiene skal nå ha et møte om situasjonen til de ca 450 asylbarna. Videre om
en permanent løsning slik at fler barn ikke havner i samme situasjon(under behandlinga
av Barn på Flukt).

Alt i dag fastslår Utlendingsloven at det KAN legges vekt på innvandringspolitiske
hensyn, men SKAL legge vekt på barns tilknytning til riket.
Det er åpenbart at hensynet til barna ikke vektlegges tungt nok i Utlendingsnemda praksis
i dag. Derfor er det naturlig at partiene må gå tilbake til hva som var intensjonene i
regelverket.

Videre må det bli endringer i regelverket slik at det ikke oppstår mange lengeventende
barn i asylmottak. Dette må SV diskutere med AP og SP om å finne en løsning på.
Slik er spillereglene.

Av og til lurer jeg på hvordan pressen arbeider. De vet utmerket godt at SV sitter i regjering.
Og i regjeringen samarbeider SV med AP og SP om politikken.Når jeg i går hørte på Dagsavisens Arne Strand på Dagsrevyen, mente han faktisk at SV skulle stemt med V..? Jeg trodde jeg knapt hørte riktig. Det er den samme Arne Strand som fremholdt at regjeringen ikke kan demonstrere mot seg selv via stortingsrepresentanter
på grassmatta utenfor Stortinget...

Jeg er ikke marxist, men han sa noe klokt en gang: "hvert skritt av virkelig bevegelse er viktigere enn tusen programmer. I alle fall er det hvert skritt av virkelig bevegelse som endrer forholdene for
de svakeste, som endrer forholdene i virkeligheten." Det er ikke å stille seg slik at man blir nedstemt.
Det endrer ingenting for barna eller samfunnet.
Det vet også pressen.

Lysbakken holdt en klok tale om fornyelse av SV

Audun Lysbakken holdt en klok og og usedvanelig god retorisk tale på SVs landsmøte. Fler sammenlikner han nå med Obama. SV skal fornyes gjennom en rekke forskjellige grep. Selv la jeg spesielt merke til følgende kloke forståelse i hans tale:

"
- Den store seieren for SV i det rødgrønne samarbeidet er ikke barnehagene, Lofoten og Vesterålen, slettingen av u-landsgjelden, tredelingen av foreldrepermisjonen eller de mange andre sakene hvor SV har fått gjennomslag for standpunkter vi før sto mer eller mindre aleine om. Det er riktignok disse sakene som er enkle å måle, og som media bruker til å fortelle om vi seirer eller taper.

Den store seieren er at avgjørelsene som preger framtidens Norge i dag tas i skjæringspunktet mellom Ap og SV, i stedet for i skjæringspunktet mellom Ap og Høyre. Over tid fører det til en samfunnsutvikling svært forskjellig fra alternativet. Det store nederlaget vil derfor ikke være om vi ikke får gjennomslag i enkeltsaker vi står aleine om. Det store nederlaget for oss er om høyresiden igjen får innflytelse – enten det er gjennom en regjering med Høyre og Frp, eller gjennom en Ap-regjering som samarbeider med høyresiden i mange saker. Vi sender derfor en veldig tydelig beskjed fra dette landsmøtet: å holde høyresiden arbeidsløs, gjennom å vinne en tredje rødgrønn regjeringsperiode er vårt mål."......

Auduns tale kan sees og høres på youtube her:
http://www.youtube.com/watch?v=u8m3r-iqLv4&feature=bf_prev&list=UU_PfNC5D8vchim4WCJKPzow&lf=plcp

Privatisering er høyresidens drøm om Horten

De har nå vedtatt konkurranseutsetting av de kommunale pensjonene (KLP). Den Kommunale pensjonskassen i Horten vil ende på børsen om de får det som de vil.

Der hvor de ansatte og kommunen nå er eiere med forvaltning og samfunnsansvar som drivkraft, skal private storselskaper overta med profitt som drivkraft. Alle som har sett finanskrisen bre om seg vet hva dette handler om. Hvilket sjangsespill dette er, og hvilken mangel på samfunnsansvar private representerer.

I dag er KLP eid av kommunene selv. KLP kan vise til gode resultater og et overskudd pløyes tilbake til kommunene. KLP er en trygg forvalter av de ansattes penger og er ikke et kommersialisert, børsnotert selskap. Det er et selskap med samfunnsansvar, det blir eksempevis ikke invistert i klasebomber, porno, tobakk eller barneabeid. FNs vedtak etterleves. og det invisteres i grønne og samfunnsansvarlige fond.

KLP skal gi de ansatte trygghet og ser nødvendigheten av en berekraftig utvikling på en helt annen måte enn hva private er forpliktet til. De utøver solidaritet i praksis. Kommunen og ansatte har satt denne standaren.

Undertegnede har sittet i en lokal koalisjon hvor konkurranseutetting av KLP har blitt løftet opp som et tema/spørsmål. Som SVs gruppeleder var mitt svar krystallklart nei. Det ble også resultatet. Vi angrer slett ikke. Tvert om!

Dagens angrep på KLP og fellesskapet er ikke nytt og uventet fra høyresiden. De har foreslått dette hvert år. Nå har de makt og satt dette på dagsorden i Horten. Det betyr ikke at de har bred støtte fra folk til å gjøre dette. Tvert om, nå viler mye på den motmakt som kan settes inn for å stoppe dette.

Private barnehager er ikke billigere

Høyresiden i Horten har nå vedtatt å privatisere 3 barnehager. Det omfatter omlag 300 barn, som i dag har kommunale plasser. Vi er altså vitne til en stor-privatiseing for å nå Høyresidens "Drømmen om Horten".

I dag betaler det offentlige (dine skattepenger) det meste av barnehagebygg og drift. Pengene blir formidlet gjennom kommunen. Det er ikke meninga at noen private skal ta ut profitt på velferdstjenestene/skattepengene dine. Derfor er det naturlig at kommunen og "non profitt" idielle organisajoner eier og driver dem.

Høyresidas tanker er annerledes. De ser for seg at kommunen kan spare penger samtidig med at private kan tjene penger. Tanken er at markedet er mer effektivt og bedre en kommunal forvaltning. Også innen velferdstjenester. Dette er helt feil. Forslaget bærer derfor mer preg av ideologiske lyster og drømmer, enn realisme.

I Horten betyr denne prvatiseringen salg av 3 tomter - hvor investor får penger av staten (deg) til å kjøpe eiendom av kommunen, sette opp bygg og difte. Her er det ingenting for kommunen å spare, tvert om - kommunen vil i praksis måtte gi bort eiendommen - fordi pengene til dette kommer fra staten uansett.

Videre viser tallene fra Telemarksforskning at kommunene driver billigere om man ser bort fra personalkostnader. De private sparer penger på personalkostnader ved at de har færre ansatte per barn, lavere kostnader til lønn, pensjon og sosiale ytelser (Dvs dårlige eller ingen tariffavtale). Videre har de færre barn med spesielle behov, for eksempel fungsjonshemmede eller barn med minioritetsbakgrunn (de må kommunen gi et tilbud). Det er altså ingenting som tyder på at private barnehager er mer effektive enn de kommunale. Tvert om, kommunen ivaretar alle på en helt annen måte enn hva de private kan.

Det er helt tydelig hvem og hva privatisering går ut over når aktørene skal trekke ut overskudd - langt større enn bankrenta. Det burde ikke være tvil om hva som gagner dine skattepenger og fellesskapet best. Via kommunal utbygging og drift, går ikke pengene til privat profitt, men utelukkende til fellesskapet for et best mulig barnehagetilbud til alle.

Når SV hadde makt var det helt uaktuelt å åpne opp for privatisering av kommunale barnehager. Nå har høyresida makt og vil gjøre butikk på våre skattepenger og velferdsgoder. Det vil koste deg og fellesskapet dyrt om høyresiden får leve ut sine ideologiske drømmer om Horten. Reis motstanden mot privatisering!

Stopp toget i Horten

Ordfører - eller annen politisk representant fra Horten - kan ikke fortelle Jernbaneverket eller regjering hvor toget skal stoppe i Horten. Det har de ingen fullmakt til. Representanter fra Horten kan kun si at de vil ha en jernbanestasjon i Horten, og peke på de 3 alternativene som kommunestyret har åpnet for. Altså ikke hvor.

Dette er en svakhet, men kanskje også en styrke - selv om dette henger sammen. For et tilbud fra Horten som Jernbaneverket eller regjering ikke kan godta, betyr ingen togstopp i Horten. Derfor; Gi dem et tilbud de ikke kan si nei til. Det er å gi dem hva folkeflertallet vil ha. Og det har de fått da flertallet i kommunestyret til slutt valgte å åpne for 3 alternativer, hvor Bakkenteigen var med.
Det første vedtak i kommunestyret valgte såkalte H2 alternativet - som følger omtrent dagens linje, øst for Skoppum. Da faren for at toget ikke ville stoppe i Horten ble kjent, omgjorde flertallet vedtaket og åpnet også for stasjon på Bakkenteigen (H5) og vest for Skoppum (langt fra by og skole).
Debatten i Gjengangeren februarmåned avspeiler et mangfold av meninger, både fra partier og enkeltpersoner. Men felles er at ingen av dem har politisk kraft. Derimot har vi en undersøkelse fra avisa Gjengangeren som viser at det store flertallet av innbyggerne vil ha Bakkenteigen stasjon. Dette er også mitt inntrykk. Isåfall er det sjeldent at politikerne er såpass i utakt med folkemeningen som i denne saken. Hvordan kan dette ha seg? Ser vi bakover i Gjengangerens eller Tønsbergs blads spalter, vil det straks avdekkes at sentrale politikere har hatt sterke egeninteresser i saken. Videre har innbyggere på småsteder som Kirkebakken og Skoppum mobilisert under åpne høringsmøter, og de er selvfølgelig i mot Bakkenteigen og for Skoppum. Sammen med deres politiske press og de øvrige nevnte egeninteressene, vant de gjennom i første omgang - hos politikerne. Ikke blant folket.

SV som var og er for Bakkenteigen fant situasjonen merkelig. Ble dette stående kunne vi risikere at toget suste forbi. SV foreslo folkeavstemning. Det ville gitt et valid råd til alle instanser. Slik ble det ikke, men et nytt kommunalt vedtak som også åpnet for Bakkenteigen. Det var alt vi fikk til, men dette er en viktig åpning. Bruk dette vedtaket for hva det er verd, selv om dette kan bli den dyreste investering - Bakkenteigen! Folk og politikerne diskuterer i dag så fillene fyker - uten at det betyr annet enn at jernbaneverket fritt kan velge blant 3 stoppested. Og dette er svakheten, men en svakhet kan påvirkes.
En ting er Jernbaneverkets konstruksjoner og økonomiske kalkyler, noe annet er folkeviljen, samfunnsøkonomi, klima- og miljøpolitikk. For spørsmålet er hva man skal legge størst vekt på. Dette er først og fremst et politisk spørsmål. For meg er det tilgjengelighet for flest mulig for å redusere klimautslippene. Videre. hyppige avganger, sentrale stoppested, så høy hastighet som mulig. Da er valget enkelt. Bakkenteigen høyskole - med cirka 10 000 pendlere daglig, kort vei til Horten by og Åsgårdstrand by - fremstår som det opplagte valget. For sentral beliggenhet og passasjergrunnlag henger sammen med tilbudet; Hyppige avganger, sentrale stoppested og et bedre klima.

Alle undersøkelser viser også at flest vil benytte seg av toget om valget blir Bakkenteigen. Videre, på sikt vil dette også være den mest økonomisk lønnsomme av alternativene - selv om dette er en blir dobbelt så dyr investering enn den billigste. På den andre siden står valget av den billigste stasjonen - vest for Skoppum. Men, et slik valg kan bety at toget suser forbi Horten om en stund - fordi grunnlaget for stasjonen kan bli altfor lite. Ikke la toget suse forbi Horten! Men, slik kan det bli om man ser toget mer som en trussel enn en befrier.