For fortsatt medlemsskap i KLP!

I forbindelse med sak om "Kommunale eierskap - eierrolle i de ulike selskapene", fremmer nå rådmannen forslag som kan bety at Horten kommune snart vedtar å bytte ut KLP som pensjonsleverandør. Det vil i så fall være et stort politisk tap for Horten kommune og de ansatte.
Høyresiden vil derimot applaudere og kreve konkurranseutsetting. Uavhengig av hvilket resultat KLP har levert, har den lokale høyreside (H, FpP og V) hele tiden stemt for konkurranseutsetting/privatisering av pensjonene. De vil ha den kollektive solidaritets motoren ut av kommunen. Og, hvis de i tillegg kan vise til at det blir litt billigere for kommunen (på kort sikt) - så er dette bare bonus.

Likevel, alle vet at første private tilbud vil være "billig" og at premien settes opp senere. Videre, over tid har KLP bevist at ingen kan konkurrere med dem. Uansett; alle burde vite hvem som til slutt må betale. Likevel, dette er en sak som handler om noe langt mer enn noen kroner spart et år. Her ligger en ideologisk brytning mellom høyre- og venstresiden.

Saken er at kommunene og de ansatte har behov for trygghet, solidaritet og forutsigbarhet. Derfor ble KLP opprettet. KLP har også bidratt til solidaritet og samhold mellom små og store kunder. Det er KLP som har utviklet premiepolitikken som ikke gjør forskjell på kvinner og menn, unge eller eldre arbeidstakere. Denne solidariteten er det viktig å opprettholde. Ved å bytte til en privat pensjonsleverandør fjernes solidariteten ved at innfytelsen som eier flyttes til aksjonærer som må tenke avkastning først. Helst fortest mulig i en ren spekulasjonsøkonomi. Slik kan det bli.

Med KLP har Horten kommune eierskap og innflytelse. Bare her kan hensynet til kundene (ansatte og kommuner), rimeligst mulig premie, bedre service og samfunnsansvar ivaretaes - foran aksjonærenes krav til profitt. For sosialister burde valget være enkelt. Man utsetter ikke de ansattes pensjoner for risiko, spekulasjon og markedskrefter.
Videre, KLP er også et selskap med samfunnsansvar. Det blir eksempevis ikke investert i klasebomber, tobakk eller barneabeid. FNs vedtak etterleves. og det investeres i grønne og samfunnsansvarlige fond. KLP gir de ansatte trygghet og ser nødvendigheten av en bærekraftig utvikling på en helt annen måte enn hva private er forpliktet til. Kommunen og ansatte har satt denne standaren. En privat leverandør er unndratt slik folkevalgt styring.

Jeg har sittet i en lokal koalisjon hvor konkurranseutetting av KLP har blitt løftet opp som et spørsmål. Som SVs gruppeleder var mitt svar krystallklart nei. Det var også resultatet. Vi angrer slett ikke. Tvert om!

Forslag om konkurranseutsetting av pensjonene er ikke noe nytt og uventet fra høyresiden. De har foreslått dette hvert år. Nå byr muligheten seg og nå har de makt til å gjennomføre dette. De har blitt valgt til å styre, men det betyr ikke at de har bred støtte fra folk til å privatisere pensjonskassen. Mye hviler nå på den motmakt som kan settes inn for å stoppe dette.

Hvilken Eiendomsskatt?

Høyresiden tjener på dagens eiendomsskatt. Boligskatten i eiendomskatten må taes ut. Begrepet eiendomsskatt må vinnes tilbake til å gjelde skatt på rikdom. Innholdet må endres slik at det blir oppfattet positivt. Det blir det hvis skatt på boliger taes ut. I dag er det kun høyresiden som tjener på debatten om eiendomsskatt, på tross av at skatten opprinnelig skulle være en lokal skatt på rikdom.
Eiendomskatten må nå dreie seg om verker, bruk og næringsvirksomhet. Når dette er avklart, kan den politiske kampen gjenreises med kraft og vinnes. Å eie en vanelig bolig er ikke rikdom - hvertfall ikke i dag.

Den gang arbeiderklassen så bedrifter, verksteder, energiverk, butikker, gårdeiere og eiernes overdådige livsstil, giganthus og store inntekter, mens kommunen ikke hadde penger til sykehjem, skole eller kino - var det ikke vanskelig å kreve inn eiendomsskatt på alt. I dag eier de egen bolig selv og gjerne kaller seg "middelklasse". Eiendomsskatt har også blitt et middel til å skattlegge arbeidernes bolig. Det var ikke hovedhensikten, men blitt et skatteobjekt i takt med at fler bygde og eide egen bolig. Eiendomsskatten som før rammet noen få rike har blitt skatten som kan ramme alle.

De rike bryr seg ikke om eiendomsskatt innføres, de kan betale. Det er de med små og gjennomsnittlig inntekt som bryr seg - oftest i frykt. Høyresiden vet å håve inn stemmer når saken byr seg. I de områdene i Norge hvor det er mest vanlige er å eie egen bolig kan en slik skatt være helt avgjørende i forhold til hvem som vinner valget. Eksempelvis er det slik i Vestfold og Oslo. I Horten bor nærmere 90 prosent i egen bolig. Her blir eiendomsskatt på bolig nesten som "dynamitt" i valgkampen. I Vestfold blir nå venstresiden holdt utenfor alle maktposisjoner. Dette er ikke naturlig og er svært alvorlig. Det er rett og slett ille! På slike steder er det helt nødvendig å vinne begrepet om eiendomsskatt tilbake som en skatt på rikdom. Desom bolig ikke holdes utenfor dette begrepet, vinnes ikke makten.

I fjor skrev 316 kommuner ut eiendomskatt, men kun 163 skrev ut skatt på all eiendom. De resterende valgte kun "verker og bruk", næringseiendom eller klart avgrensa områder. Skatten ble drevet inn av både høyre- og venstresiden. Likevel, i urbane strøk, dominert av privathus - som Vestfold eller Oslo - benytter høyresiden skatten for alt den er verd. Dessverre, venstresiden går ofte rett i fellen ved å ikke ta bolig ut av beskattningen. Dermed er resultatet gitt, for her er det kun enkelte kjærnetropper og noen idealister som støtter boligskatten, resten rømmer. Hvor lenger bort fra kjærnetroppene man beveger seg, jo mindre blir oppslutningen om eiendomsskatt på bolig.

I dag ser jeg det helt avgjørende at eiendomskatt dreier seg om å beskatte rikdom (ikke bolig) dersom det skal forventes oppslutning. Hovedårsaken er at folk anser dette som en skatt på å bo, og de tjener ikke mer penger enn andre. Dersom pengene hadde gått til gratis SFO eller barnehage, hadde muligens flere unge kunne støttet opp om også eiendomsboligskatt - men det gjør den skjelden. Å skattlegge arbeiderklassen hardere via en generell boligskatt skal man være varsom med - særlig når nesten alle har brukt hele livet for å skaffe seg egen bolig - noe som sosialistene selv hjalp til med via en sosial boligpolitikk helt fram til 1980 tallet. I dag har unge nyetablerere med barn store bo- og driftsutgifter - spesielt i urbane by-strøk. Egen bolig er eneste alternativ i Vestfold. Da sier det seg selv hvem som relativt sett betaler mest om eiendomskatt på bolig innføres. Særlig svir det å miste disse stemmene til høyresiden p.g.a. eiendomsskatt på bolig. For det naturlige valget skulle vært venstresiden.

I Horten har maktskiftet betydd storstilt privatisering av barnehagesektoren og flere kommunale oppgaver som vaskeri, fellskjøkken og Kino venter på sin skjebne. Videre legges de nå opp til bygging i strandsone, dyrka mark og over markagrensa. Dette for å nevne noen opplakte saker. Alt dreier seg ikke om eiendomskatt. Tvert om, det meste gjør ikke det. Videre; Verdier som rettferdighet og solidaritet gjør at venstresiden har en naturlig apell i folket. Det samme gjelder miljøvern og bærekraftig utvikling. Men, venstresiden setter ikke dagsorden i Vestfold og mye blir ødelagt for alltid via privatisering osv. Kommende generasjoner taper veldig mye på dette.
Ta ut boligbeskatning i eiendomskatten, ta makten og sett dagsorden! Redd kommunen fra høyresidens politikk! Ikke gå inn i tapsprosjekt. Vestfold må vinnes tilbake.