Gjeldstaket i kjøpesentret

I en pressa kommuneøkonomi er det lett å tenke seg gjeldstak for å sikre seg en mer forutsigbar og "sunn"
driftsøkonomi. Faren er at gjeldsrentene kan øke, ja - dobles i verste fall, men dette er lite sannsynlig nå. Likevel, med en milliard i gjeld vil renteøking kunne føre til dramatikk i Horten - her er det ikke opparbeidet noen reserve. I min tid var gjelden langt mindre og utfordret ikke på samme måte som i dag. Tenk deg at kommunen opplever stor renteheving. Da er det ikke rart at diverse synsere nå tenker seg et vedtak om å innføre gjeldstak i Horten. Det vil redusere faren for å komme i en situasjon hvor kommunen må redusere ytterligere i driftutgiftene til eks. kultur, skole, helse eller tekniske tjenester. Alternativet er eiendomsskatt.

Bør det innføres gjeldstak? Både ja og nei. I realiteten er det kun en psykologisk hjelp, men den kan være viktig. Viktigst er likevel at kommunen legger til grunn en mest mulig realistisk renteutvikling i neste 4 års periode..slik økonomiplan skal. Likevel, økonomien er ikke "sunn" uten en reserve. Videre, Horten trenger et løft innen skole, barnehage, kultur og til barn og unge. Tallene Gjengangeren nylig offentligjorde beviser det jeg og SV har hevdet hele tiden; Skole, barn og unge prioriteres ikke. I Horten er det eldre og helse som er vinnerne. Det er ikke troverdig når det hevdes fra høyresiden at både helse og omsorg og barn og unge skal prioriteres. Det er ikke stort nok økonomisk rom for det. Derfor blir vinnerne de som sitter med stemmeretten. Det er ikke barn og unge. Men, du-verden - alle forsøk på å styrke midler til barn og unge bør hilses velkommen. I dag er handlingsrommet alt blitt større og ROBEK er ingen stor trussel. Takket være økte overføringer fra regjeringa og det forrige flertallets innstramninger - ikke det nye høyresegmentet.

I Horten bor cirka 74 prosent i en egen bolig. Tanken på nye kutt eller eiendomskatt er som valget mellom pest og kolera vil nok mange mene. Tenk deg eiendomsskatt på 2 prosent stigende til 7 prosent etter 6 år.
Hvem betaler mest? Et eldre ektepar, en enslig middelaldrende, et ungt par med barn som leier halve huset, enslig forsørger som leier hybel, en pensjonist, en enslig forsørger eller et pensjonistpar? Det er ikke lett å vite fordi vi ikke kjenner utgiftsida, men det er lett å se at et eldre ektepar ikke vil få de største problemene. Derimot vil det unge paret med barn bli belastet. Det samme gjelder enslig middelaldrende, samt de som leier bolig. Huseier bare legger på leien tilsvarende. I realiteten er dette urettferdig fordeling av byrdene. Derfor taper partier med eiendomskatt på bolig valget.
Jeg mener det bør innføres skatt på næringseiendom og kjøpesentra. Vurder også hytter og fritids bygg. Her er det penger å hente. Mellom 40 og 50 prosent av en total eiendomskatt kommer herfra, jf. tidligere utredning. Med mindre man ikke fjerner egenbetaligen i SFO og barnehagen, så vil eiendomsskatt på bolig fremstå urettferdig.
Så la oss tenke oss skatt på alt utenom bolig. Videre, det er lov å tenke seg uinnført eiendomskatt på bolig som reserven i "sunn kommunal økonomi" i stedet for 30- 40 mill på bok. Eller er det ikke?
Dermed er det mulighet for styrket driftbudsjett til over nevnte tiltak , samt en mer "ordinær" buffer. Den virkelige reserve ligger uberørt i eiendom (skatt på bolig). Skal den unngås å ta i bruk, så kan kanskje gjeldstak virke enda mer disiplinerende.

En rettferdig streik

De offentlige ansatte som nå streiker har min fulle støtte.
I Norge er det tradisjon for at lønnsoppgjørene i eksportrettet industri er førende for lønnsoppgjørene.
På grunn av økonomisk krise i mange av våre eksportland, har det vært moderate lønnsoppgjør i industrien flere år på rad. Offentlig ansatte har fulgt samme moderasjon.

Men i årets oppgjør foreslår fornyingsminister Aasrud at offentlig ansatte skal være enda mer moderate. Dette er det ingen grunn til å forvente. Tvert om. Dette er å be om trøbbel. Derfor er Norges første storstreik siden 1984 iverksatt. Det er fornuftig. Ingen skal fortelle meg at det er rettferdig at kun offentlig ansatte skal betale for krise i utlandet eller at det er mer verdifullt å arbeide med papir og granitt enn enn med med barn, unge og eldre. Videre er det i utgangspunktet provokativt at arbeidsgiver ikke kom med noe svar til de kommuneansatte. De krevde samme lønnsvekst som i privat sektor, anstending lønn til alle, hele fastestillinger og økt tillegg for arbeid lørdag og søndag.

I de siste årene har lønnsutviklingen for offentlige ansatte vært dårligere enn i det private. Dette er dokumentert. Nå kan det bli enda mer lukrativt å jobbe i det private, og enda mindre i det offentlige. Samtidig har Norge store rekrutteringsproblemer til viktige velferdsyrker. Det er akutt mangel på førskolelærere og lærere, helsefagarbeidere og sykepleiere, terapeuter og sosionomer. Slik kan det ikke forbli.

Men, fornyingsminster Aasrud angriper situasjonen i feil ende. Dersom industrien trenger å være moderate for å holde konkurransekraften oppe, så er det en gylden mulighet for regjeringen å løfte grupper i det offentlige sektor. Spesielt hvor vi sliter med rekrutteringen og der folk vil ha hele stilliger framfor mange små og mange private vikarbyråer. Istedet legger Aasrud seg på motsatt linje, hvor de offentlige ansatte må være mer moderate enn eksportrettet industri og fremstår som om hun ikke vil forandre noe som helst....? Dette er helt uforståelig fra en rødgrønn minister og er rett og slett skadelig for utviklingen av den norske velferden.

Fagbevegelsen er en viktig alliert i kampen for å forandre Norge til et bedre og mer rettferdig land. Nå ser dette ut som en tradisjonell borgelig eller AP tilnærming til situasjoen - uten ambisjoner om å forandre noe til det bedre, tvert om. En potent rød-grønn regjering kan ikke framstå slik. Regjeringen må snu denne saken til folkets beste og markere tydelig forskjell på en rød-grønn og blå regjering....ikke opptre som en blå. Heia fagbevegelsen!

APs trasevalg

Det er ikke mer enn knapt 2 år siden jeg satt rundt bordet med APs gruppeleder Nils Hennig Hontvedt og Senterpartiets Ivar Andreassen. Saken handlet om togstasjon og tog traseen gjennom kommunen. AP hadde hatt medlemsmøte etter folkemøtene om saken. AP hadde gjort vedtak om å velge Skoppum, SV hadde valgt Bakkenteigen og SP hadde eget forslag om linje vest for Skoppum.

Nå skulle det vedtas budsjett- og handlingsplan. AP trengte SP og SV, slik SP og SV trenger AP for å få noe gjennom. Et vedtak hvor togtraseen var bundet til Skoppum ville ikke få flertall, videre lå det til grunn en forståelse om at det nå faktisk var viktigst å få toget til å stoppe i Horten. Som SVs representant fremholdt jeg også at å utrede kun et alternativ ville kunne være ødeleggende i forhold til å få togstasjon i Horten. Enden på samtalene var at flertallet i kommunestyret (Ap,SV, SP og RV) vedtok å utrede 3 trase-valg. Bakkenteigen, vest for Skoppum og ved gamle Skoppum stasjon.

I dag sitter ikke AP i styringsposisjon. De trenger ikke å ta hensyn til noen. Først endrer AP standpunkt til å støtte Skoppum vest alternativet, og nå for 2 uken siden vedtok AP at kun Skoppum vest skal utredes. Uten tanke på mulige konsekvenser? Jernbaneverket tenker kundegrunnlag og økonomi. Skoppum vest er det alternativet som Jernbaneverket sannsyelig anser som for tett til Holmestrand og med minst kundegrunnlag. Som vanlig innbygger er det heller ikke vaskelig å se at dette alternativet lett kan vrakes som stasjonsvalg og at toget like godt kan passere - til fordel for næmeste stasjon i Holmestrand eller Tønsberg. Slik sett fremstår Skoppum vest som et tapsprosjekt. I manges øyne bedriver AP et særdeles vågalt spill. Lokalt støttes dette av SP og RV.

Bakkenteigen er på mange måter et helt annet alternativ. Utvikling av høyskolen, flere arbeidsplasser, kort vei fra byene Horten og Åsgårdstrand, samt studenter, ansatte og arbeidstakere ved de nye arbeidsplassene. At toget går i bro over Borreskåla er kun en fordel. Lite dyrka mark går fyken i forhold til Skoppum vest. Videre vil jeg tro at trase valget ikke tapper Adal-tjernet. Det sørger teknologien for. Tjernet er vernet. Helst skulle vi alle ønske null inngrep i naturen, men det går ikke. Vår tids hovedutfordring er klimaendringene. Det blir ikke gjort noe om alternativet kun er bilen. Og her handler det om et særdeles lite inngrep. Et dårlig klima gir oss ikke natur i det hele tatt. Jernbanesatsing er derfor et av SV og den rød-grønne regjeringas svar på utfordringene.

Lokalt må vi også stille oss slik at vi får mest mulig ut av denne gigant-investeringen. Det innlysende valget er Bakkenteigen. APs lokale vedtak om trase valg nå er nesten utrolig. Sammen med SP og RV går de nå inn for utredning av kun en trase m/stasjon gjennom Horten. En trase m/stasjon som på toppen av det hele gir Horten og klimaet minst av alle 3 alternativene. Det vi ser nå er AP når de ikke må forhandle med SV eller andre og kun er i opposisjon. Det er en altfor smal trase. I verste fall for smal til stasjon i Horten. Det er alvorlig.

Stemte SV - fikk AP

Den viktigste stemmen du bruker er ikke alltid den som komme ut av munnen. Oftest er det gjennom dine handlinger og din demokratiske stemmerett til å forandre verden og tilværelsen som er viktigst. De fleste - kanskje spesielt de som ikke har noe - vil nok rangere stemmeretten og demokratiet aller høyest.

Jan Focas stilte på førsteplass for SV ved høstens valg. Han skulle kjempe gjennom mest mulig sosialistisk SV-politikk. Flere hundre pesoner stemte på SV. Jeg også. Focas ble ikke innvalgt, han ble første vara til Even Gran som fikk fler personstemmer. Før et halvt år har gått melder Focas seg inn i AP. Offisielt skylder han på SV-leder Audun Lysbakken...?, som nær enstemmig ble valgt til ny SV leder på landsmøtet i april.

Aldri har en person som står på SVs førsteplass meldt overgang til annet parti. Og i dette tilfelle også før et halvt år har gått! Er det rart velgerne føler seg lurt? I realiteten har Focas selv valgt å gjøre det verste en politiker kan gjøre mot folket og dermed også seg selv.

La oss se litt prinsippielt på saken. Hadde Focas blitt innvalgt, hadde ikke SV vært representert i dagens kommunestyre. Focas meldte seg til kamp for de flere hundre SV-velgerne og ble satt opp fremst av alle på partiets liste. Når folket har valgt, melder han seg inn i et helt annet parti. Det betyr å svikte alle de som stemte SV og partimedlemmer. Vi har ikke omvalg i Norge. Og det vil i mange saker bety å benytte den posisjon SV og SV-velgerne ga ham til å stemme mot SV-velgerne og SV. "Musklene" SV-velgerne ga Focas, må han benytte mot SV i AP. Er dette greit og inngir bred tillit? Selvfølgelig ikke.

La oss se på et eksempel. Togstasjonen/traseen. Er Gran syk og Focas stiller, så har gruppemøtet i AP bestemt at Focas må stemme som flertallet i AP vil. Ikke hva SV-progremmet sier. Blant folk og i alle partier reageres det på dette. Å frata folk stemmeretten er en variant, verre blir det når deres egen stemme også blir benyttet imot dem. Og slik er konsekvensen. I politikken skal du ikke representerer deg selv, men folket som stemte på deg og ditt program, alternativt flertallet i innvalgt partigruppe. Derfor er dette - mildt sagt - en grov og skitten utnyttelse av folk som er helt uakseptabel. Alle parti-skiftningene i forrige periode kan ikke ned-tone eller tåkelegge dette. Jeg våger påstanden: Dersom AP våger å sette en person som Focas på AP-lista, så er det fordi de ikke har alternativ. Ikke fordi Focas ikke kan snakke, men fordi han har missbrukt tilliten til folk. Derfor kommer slike avhoppere sjelden noen vei senere.

Videre, hva knyttet Focas til AP? Lite, tvert om. Focas er imot alle APs pioriterte lokale hovedsaker. Jernbanestasjon vest for Skoppum, flere sykehjemsplasser på bekostning av skolen og barn og unge. Skolen, som Focas har hevdet å være hans hjerte-sak, ja, der vet Focas at AP var brems. I realiteten er det en mengde saker som skiller AP og SV lokalt. Og sentralt er både prinsippogram og arbeidsprogram er svært forskjellige. Regjeringen hadde slett ikke ført samme politikk uten SV. I realiteten er det SV som har dradd Stoltenberg til å fremstå med en langt mer radikal retorikk både i "rødt og grønt". Jo, den rød-grønne regjeringa står faktisk lenger til venstre enn APs program. Slik er det også i Horten. Dette betyr ikke at AP har forandret seg. Dette viser kun at et sterkt SV fører til venstredreide forandringer. AP må forhandle mot venstre, vanskeligere er det
ikke. I miljø-, skole-, likestilling-, fordelings- og skattespørsmål er dette spesielt tydelig. Norge og Horten hadde sett annerledes ut uten SV. Kinoen og barnehager m/maxpris er 2 lysende eksempeler av mange. Focas har sett dette på nært hold, derfor er det grunn til å undres over hans motiver.

Uten sammenlikning; For ca 15 år siden meldte Nils Henning Hontvedt seg inn i AP etter en årrekke for SV i kommunestyret. Men, han gjorde dette når han ikke satt i kommunestyret. Dette avgjørende punktet ser det ut til at Focas ikke bryr seg om. Videre, Nils Henning begrunnet dette politisk og ble senere APs ordfører kandidat.
Focas handlinger kan ikke sammenliknes, og har for han selv ført til det stikk motsatte - misstillit blant folk og i alle politiske leire.

I en meningsmåling sier det store flertallet av innbyggerne at de foretrekker Bakkenteigen stasjon. Likevel spør Focas i Gjengangeren: "Hva er galt med Horten?" og argumenterer for Bakkenteigen. Han må da mene AP som ikke "kan forstå" at toget må stoppe på Bakkenteigen - ikke vest for Skoppum. En måned etter skriver Gjengangeren at Jan Focas har meldt overgang fra SV til AP....?

En gang ga jeg Focas god plass i SV, nettopp på grunn av flittighet og lojalitet. Det var slett ikke med tanke på hva som nå har skjedd, snarere motsatt. Dette kunne jeg ikke forutse. Dette stikker så dypt at jeg må skrive det krystallklart. Demokratiet og folks stemme må komme først av alt! Hva jeg enn sier eller gjør nå, så betyr det
ingenting. Derfor blir også dette innlegget kun skrift "i sanden", ikke den stemmen som kan endre noe i tilværelsen eller verden slik jeg vil. Han tok den stemmen, og trenger ikke bry seg om konsekvensene....om det ikke kan tenkes lenger enn som så.

En virkelig fattig kommune

En by uten historie er en fattig by.
Høyresidens budsjettforslag 2012 sier at Beckerbo skal selges, og at det ikke skal bygges barnehage i kommunal regi. Derfor fremmer nå rådmann forslag om at Beckerbo selges på det åpne marked.
Et særegent og flott talgstensbygg med en spesiell historie som barnehjem og barnehage, sentralt plassert i Horten. Og eneste sentrale område igjen som er regulert for barn.
SV har hele tiden ønsket å ta vare på denne bygningen, oppgradere den og benytte den til barnehage - noe som var vedtatt før høyresegimet overtok.

Overføringene fra staten til barnehagebygging hadde dekket oppgraderingskostnadene, videre kunne barnehagen bygges ut. Det er tross alt eneste sentrale byområde regulert til barn. Det er mulig det hadde blitt litt billigere med riving og et nytt bygg på området. Men det er ikke mye. Dersom penger skal styre alt - vil viktige verdier og kvaliteter forsvinne fra Horten by. Om ikke Beckerbo er verd å ta vare på, hva er da viktig å ta vare på?
Administrasjonen har innsett at det ikke er noe å tjene på å selge tomta til privat barnehagedrift - snarere tvert om. Derfor er er forslaget om salg uten noen føringer kommet. Konsekvensen av et slik løp er at bygget blir revet og bo-blokker bygget. Historie og det særegne i bybilde som vi er så glad i går tapt.

Kommunen har ansvar for videreformidling av historie. Hvilken grad er et politisk spørsmål. Jeg har merket meg at Høyres ordfører ikke har kommet med noen motforestillinger. Snarere tvert om.

Venstresiden burde nå kjøre frem en verdi-politisk aksjon. Si nei til salg og riving av et såpass gammelt, flott og særegent bygg - hvor så mye historie er forankret. Vår tid handler om verdipolitikk - langt mer enn kroner og øre. Her må venstresiden stå klar med sine alternativer. Alternativt gis høyresiden en ureversibel og ufortjent seier. Her kan opinionen vinnes, og i slike saker vil høyresiden forlise. Folk ser mer enn kroner og øre. De har verdier i livet.
Se bare på Karljohansvern og Lokalhistorisk Senter.

Det som teller i kampen mot barnefattigdom

Politikerne i Horten vil nå gi julehjelp til fattigbarn i Horten. Jeg er selvfølgelig ikke mot at fattige får noen ekstra kroner til jul. Hvem er vel det? Men, en sosialistisk politikk har som mål å fjerne fattigdommen som sådan. Ikke med gaver, men rettigheter. Det er dette som teller. Særlig er det ille når barna rames hardest, og former de for livet. Konklusjonen blant forskerne er at barnetrygden ikke bør fratrekkes sosialhjelpa. Dette treffer best og er en lokal politisk prioritering. Hjelp til jul har ikke som målsetting å fjerne fattigdom - men mildne noe av dens verste konseknenser.

Da jeg var leder av hovedutvalget for Familie, Oppvekst, Sosial og Kultur - fremmet jeg forslaget om at barnetrygden ikke skulle fratrekkes sosialhjelpen 2 ganger. Jeg tapte første slag. I så måte kan det kalles stahet av meg å sette en tapt sak på dagssorden på nytt. Første gang fikk saken kun SVs stemmer. Likevel, jeg valgte å gjøre dette, med den påfallende konsekvens at administrasjonen skrev i sakspapirene til øvrige politikere og offentlighet at dette var Tore Larsens egen bestilling. Ja, normalt settes ikke tapte saker på dagsorden igjen. Dette er det flere årsaker til. Men, hadde jeg ikke gjort dette, hadde dette aldri blitt en realitet.
Likevel, jeg visste at jeg nå måtte gå grunndigere til verks og skaffe allianse i AP og Krf - som tidligere hadde stemt i mot. I realiteten var kun Krf og AP budsjettpartnere, og det holdt om de to snudde.
Jeg bestilte innedere som var Norges fremste forskere på barnefattigdom, og saken kom opp rett før valget. Altså et velegnet tidspunkt.
Dette var en av de viktigste sakene kommunen hadde behandlet på lenge, merkelig nok var ikke pressen tilstede på dette viktige og relativt godt besøkte møte.

Til alles forundring skiftet Høyre standpunkt midt under saksbehandlingen. Plutselig endret de eget forslag og støttet de SVs synspunkt, noe de tidligere hadde bekjempet. Men dette skapte ikke noe flertall. Jeg måtte ha med AP som vi skulle få dette inn i budsjettet noen få månder senere. AP ba om utsettelse av realitetsbehandlingen. Are Karlsen sa han ville ta saken opp på APs gruppemøte. Dette var helt nye toner fra AP, de var nå åpne og ikke kategorisk i mot som før. Og selvfølgelig, dette var eneste nøkkel til at SV i praksis kunne få et flertall for denne saken.

Møtestrategien om mer informasjon virkert. I Horten var det helt umulig for SV å lage budsjett med Høyre. Høyres budsjettforslag handlet alltid om privatisering og var helt urealistiske. Dessuten - de skapte ikke noe flertall og prøvde heller ikke på det. Selvfølgelig støttet jeg da APa ønske om utsettelse, alternativt var det overhengende fare for at saken ble nedstemt senere ved at "AP ble bundet til masta". Det måtte ikke skje. Tilbakemeldingen fra APs gruppemøte noe senere var befriende positivt: "Vi støtter SVs forslag".
Endelig, jeg var i lykkerus. I neste møte var det et reelt flertall. Strategien og forslaget om utsettelse hadde gitt resultater. Et lite feiltrinn og saken kunne vært tapt igjen.

Horten er ikke en søkkrik kommmune...tvert om vil nok mange si. I 1997 hadde Horten
mist inntekt pr innbygger sammenliknet med andre i den såkalte K13 gruppa. Likevel, nå var det skaffet et politisk flertall får å gi sosialhjelpsmottagere barnetrygd. Den "fattigste" i kommune-Norge hadde dermed gått lengst i å bekjempe barnefattigdom! Jo, dette var SVs skyld. Og alle som har kjent kun litt til budsjettbehandlingene i Horten vet at SV måtte fosvare dette i samtlige budsjett framover. For å si det mildt; AP var ikke glad i denne prioriteringa.

Lokalavisen Gjengangeren dekket ikke denne saken godt. Snarere tvert om. Avisen så heller aldri alt det arbeid og den strategi som lå til grunn for å oppnå et flertall og hva dette løftet egentlig betydde for de fattige barna - som sjeldent har noen talspersoner. Normalt er det slik at et lokalsamunn måles i de rettigheter og muligheter man tilbyr de vankeligstilte. Derimot falt avisen for fristelsen i å være mikrofonstativ for møte-tilhørere fra Høyre. "SV-Larsen stemte mot SV-politikk", lød Høyre-beskyldningen i lokalavisen...? Fordi Høyre snudde 180 grader under møtet og ikke forsto hensikten med utsettelse. Herregud, hadde avisen i det minste spurt Høyre om deres komiske framferd eller åpnet første side i saksframlegget, så hadde avisen sett at jeg hadde bestilt saken, og hadde de tenkt litt bakover, så hadde de visst at jeg var blitt nedstemt av samtlige i denne saken tidligere i perioden. Videre, denne gangen var jeg forberedt og benyttet alle mulige politiske våpen.
Jo, det var en rekke lykkelige sammentreff som var delvis forventet, kombinert med hardt arbeid, ydmyk forsiktighet og tålmodighet som gjorde at SV klarte å gjøre det "umulige" mulig - å få kommunestyret til å vedta en politikk de øvrige partiene hadde bekjempet og stemt i mot tidligere i samme periode og som bare SV hadde i programfestet. Dette var en betydelig SV-seier for de vanskeligst stilte i Horten, som generelt har få eller ingen talspersoner. Avisen var taus som en østers over SV-seieren. Det tjener avisen til lite ære at de dengang aldri klarte å videreformidle eller fremme denne realiteten. Ordningen fikk riktignok skryt i noen redaksjonelle oppslag, men den politiske prosessen og alle de politiske drakampene om dette som fulgte etterpå ble ikke sett - på tross av at dette var en sak som skilte "fattig-Horten" fra alle de øvrige kommunene og konflikten var der hele tiden.

I dag er dette er et av flere eksempler på at Horten fremsto med et mer solidarisk og varmt hjerte da SV sto sterkt og hadde en hånd på rattet. Det er ikke størrelsen på pengesekken dette kommer ann på! Dette handler kun om hvordan pengene fordeles.
I dag er SV betydlig svekket, denne sosiale rettigheten er fjernet og ingen foreslår den gjeninnført.
Høyre-styrte Horten har falt tilbake til døyving av sin egen dårlige samvittighet når julen ringer inn.
AP og RV er også med på denne ferden; Det saken handler om nå er julehjelp til fattige barn - Ikke grep som vil fjerne eller redusere fattigdommen. Men, det er dette som teller!

Ny folkeavstemning i Horten?

Det ser nå ut til at Hortens politikere ikke kan bli enige om plassering av
av tog stasjonen/traseen, og det er ikke noe stort flertall for noen av de 3 alternativene.
Det er ikke gunstig å overlate til folk utenfra å bestemme dette. Tvert om!

Da er det lov å spørre;
Er det en partipolitisk seier å vinne valget av togstasjon med 1 - 2 stemmes overvekt?
Er plassering av jernbanestasjonen et ideologisk spørsmål?
Er det en spesiellt viktig partipolitisk sak?
Er det ikke forskjellige meninger innad i partiene?
Er plassering av togstasjon noe som innbyggerne ikke klarer å ta standpunkt til?
Mangler innbyggere opplysninger eller innsyn?

Utenom at det er viktig og forskjellige meninger innad i partiene, vil jeg svare nei på disse spørsmålene

Det foreligger 3 alternativer.
Avisen har skrevet side opp og side ned om saken.
Togstasjonen kommer til å stå der for lang tid inn i fremtiden.
Alle vil bli berørt av hvor stasjonen skal ligge.

Jeg våger påstanden;
Slik saken står, egner denne saken seg for folkeavstemnig.
Det vil også vitalisere debatten og demokratiet.

Det vil gi et tungt standpunkt fra Horten kommune, ikke bare hvor, men også at toget
må stoppe i Horten.

En folkeavstemning burde nå alle kunne samle seg om - om ikke annet.