Gjeldstaket i kjøpesentret

I en pressa kommuneøkonomi er det lett å tenke seg gjeldstak for å sikre seg en mer forutsigbar og "sunn"
driftsøkonomi. Faren er at gjeldsrentene kan øke, ja - dobles i verste fall, men dette er lite sannsynlig nå. Likevel, med en milliard i gjeld vil renteøking kunne føre til dramatikk i Horten - her er det ikke opparbeidet noen reserve. I min tid var gjelden langt mindre og utfordret ikke på samme måte som i dag. Tenk deg at kommunen opplever stor renteheving. Da er det ikke rart at diverse synsere nå tenker seg et vedtak om å innføre gjeldstak i Horten. Det vil redusere faren for å komme i en situasjon hvor kommunen må redusere ytterligere i driftutgiftene til eks. kultur, skole, helse eller tekniske tjenester. Alternativet er eiendomsskatt.

Bør det innføres gjeldstak? Både ja og nei. I realiteten er det kun en psykologisk hjelp, men den kan være viktig. Viktigst er likevel at kommunen legger til grunn en mest mulig realistisk renteutvikling i neste 4 års periode..slik økonomiplan skal. Likevel, økonomien er ikke "sunn" uten en reserve. Videre, Horten trenger et løft innen skole, barnehage, kultur og til barn og unge. Tallene Gjengangeren nylig offentligjorde beviser det jeg og SV har hevdet hele tiden; Skole, barn og unge prioriteres ikke. I Horten er det eldre og helse som er vinnerne. Det er ikke troverdig når det hevdes fra høyresiden at både helse og omsorg og barn og unge skal prioriteres. Det er ikke stort nok økonomisk rom for det. Derfor blir vinnerne de som sitter med stemmeretten. Det er ikke barn og unge. Men, du-verden - alle forsøk på å styrke midler til barn og unge bør hilses velkommen. I dag er handlingsrommet alt blitt større og ROBEK er ingen stor trussel. Takket være økte overføringer fra regjeringa og det forrige flertallets innstramninger - ikke det nye høyresegmentet.

I Horten bor cirka 74 prosent i en egen bolig. Tanken på nye kutt eller eiendomskatt er som valget mellom pest og kolera vil nok mange mene. Tenk deg eiendomsskatt på 2 prosent stigende til 7 prosent etter 6 år.
Hvem betaler mest? Et eldre ektepar, en enslig middelaldrende, et ungt par med barn som leier halve huset, enslig forsørger som leier hybel, en pensjonist, en enslig forsørger eller et pensjonistpar? Det er ikke lett å vite fordi vi ikke kjenner utgiftsida, men det er lett å se at et eldre ektepar ikke vil få de største problemene. Derimot vil det unge paret med barn bli belastet. Det samme gjelder enslig middelaldrende, samt de som leier bolig. Huseier bare legger på leien tilsvarende. I realiteten er dette urettferdig fordeling av byrdene. Derfor taper partier med eiendomskatt på bolig valget.
Jeg mener det bør innføres skatt på næringseiendom og kjøpesentra. Vurder også hytter og fritids bygg. Her er det penger å hente. Mellom 40 og 50 prosent av en total eiendomskatt kommer herfra, jf. tidligere utredning. Med mindre man ikke fjerner egenbetaligen i SFO og barnehagen, så vil eiendomsskatt på bolig fremstå urettferdig.
Så la oss tenke oss skatt på alt utenom bolig. Videre, det er lov å tenke seg uinnført eiendomskatt på bolig som reserven i "sunn kommunal økonomi" i stedet for 30- 40 mill på bok. Eller er det ikke?
Dermed er det mulighet for styrket driftbudsjett til over nevnte tiltak , samt en mer "ordinær" buffer. Den virkelige reserve ligger uberørt i eiendom (skatt på bolig). Skal den unngås å ta i bruk, så kan kanskje gjeldstak virke enda mer disiplinerende.