En rettferdig streik

De offentlige ansatte som nå streiker har min fulle støtte.
I Norge er det tradisjon for at lønnsoppgjørene i eksportrettet industri er førende for lønnsoppgjørene.
På grunn av økonomisk krise i mange av våre eksportland, har det vært moderate lønnsoppgjør i industrien flere år på rad. Offentlig ansatte har fulgt samme moderasjon.

Men i årets oppgjør foreslår fornyingsminister Aasrud at offentlig ansatte skal være enda mer moderate. Dette er det ingen grunn til å forvente. Tvert om. Dette er å be om trøbbel. Derfor er Norges første storstreik siden 1984 iverksatt. Det er fornuftig. Ingen skal fortelle meg at det er rettferdig at kun offentlig ansatte skal betale for krise i utlandet eller at det er mer verdifullt å arbeide med papir og granitt enn enn med med barn, unge og eldre. Videre er det i utgangspunktet provokativt at arbeidsgiver ikke kom med noe svar til de kommuneansatte. De krevde samme lønnsvekst som i privat sektor, anstending lønn til alle, hele fastestillinger og økt tillegg for arbeid lørdag og søndag.

I de siste årene har lønnsutviklingen for offentlige ansatte vært dårligere enn i det private. Dette er dokumentert. Nå kan det bli enda mer lukrativt å jobbe i det private, og enda mindre i det offentlige. Samtidig har Norge store rekrutteringsproblemer til viktige velferdsyrker. Det er akutt mangel på førskolelærere og lærere, helsefagarbeidere og sykepleiere, terapeuter og sosionomer. Slik kan det ikke forbli.

Men, fornyingsminster Aasrud angriper situasjonen i feil ende. Dersom industrien trenger å være moderate for å holde konkurransekraften oppe, så er det en gylden mulighet for regjeringen å løfte grupper i det offentlige sektor. Spesielt hvor vi sliter med rekrutteringen og der folk vil ha hele stilliger framfor mange små og mange private vikarbyråer. Istedet legger Aasrud seg på motsatt linje, hvor de offentlige ansatte må være mer moderate enn eksportrettet industri og fremstår som om hun ikke vil forandre noe som helst....? Dette er helt uforståelig fra en rødgrønn minister og er rett og slett skadelig for utviklingen av den norske velferden.

Fagbevegelsen er en viktig alliert i kampen for å forandre Norge til et bedre og mer rettferdig land. Nå ser dette ut som en tradisjonell borgelig eller AP tilnærming til situasjoen - uten ambisjoner om å forandre noe til det bedre, tvert om. En potent rød-grønn regjering kan ikke framstå slik. Regjeringen må snu denne saken til folkets beste og markere tydelig forskjell på en rød-grønn og blå regjering....ikke opptre som en blå. Heia fagbevegelsen!